– Ideen til Pinkolott-universet falt ned i hodet på meg en kveld jeg skulle fortelle nattahistorie for ungene, forteller John-Magnus Etnan når jeg spør. – Neste kveld ville de høre mer om den grønne og rosa frosken, og da kom jeg på fortellingen om plusseprinsen. Historien har utviklet seg etter hvert, men alle elementene kom til denne kvelden. Ungene og jeg har utviklet flere univers sammen, og Pinkolott og vennene hans i Froskefoss er blant de mest populære.
– Det viser igjen at det ligger mye arbeid bak. Hva var bakgrunnen for å skrive boka?
– Kort om meg så er jeg pedagog, medieviter og trebarnsfar – og det er den kombinasjonen som satt i gang skrivetrangen. Jeg kommer fra Holmestrand, men er bosatt i Sandnes og jobber som lærer i medieteori på videregående. Jeg har også erfaring fra blant annet tv-serie og spillefilm, forteller Etnan. – Til daglig underviser jeg i kommunikasjon og jeg har lært meg at detaljene teller. Jeg har vært nøye med å kode inn elementer i boken som forhåpentligvis gir målgruppen en følelse eller et budskap som er mer enn det som står. Jeg håper at verdenen og karakterene oppleves som troverdig og levende. Blant annet har jeg valgt håndmalte illustrasjoner fordi det gir et tidløst preg som passer godt i en norsk skog. Derfor går hovedkarakteren i nikkers, for eksempel.
– Til alle tider har mennesker fortalt historier, på forskjellige arenaer og i ulike former. Hjemme hos oss har vi fått det for oss å finne på nye historier – nesten hver kveld. Det passer godt for en far som er over middels opptatt av historiefortelling. Jeg har fått anledning til å dele noen av historiene mine med flere barn enn mine egne, og tilbakemeldingene har vært så hyggelige at jeg tenkte det var verdt å prøve meg som forfatter. At det nå har blitt utgivelse er gøy både for far og barn.
– Målgruppen strekker seg fra 4-10 år. Humoren og dramatikken tiltrekker seg de minste, mens de underliggende temaene i skolesituasjonen er for de eldre barna. Historien om Pinkolott er på 45 sider inkludert håndmalte illustrasjoner. Universet kan best forklares som «Ringenes herre-aktig» for barn. Jeg har også hørt om voksne som kjenner seg igjen og ler høyt av sluttpoenget. Tittelen Frosken Pinkolott er en passende introduksjon til karakteren og verden, og Plusseprinsen la vi til som en slags episodetittel som sier noe om handlingen i boken. Undertittelen passer også godt med bildene på omslaget. Grunnen til at handlingen er lagt til en mattetime er at jeg ikke var så glad i matte selv. Det opplevdes derfor som en passende arena for det forferdelige som skjer med Pinkolott på skolen.
– Universet kommer godt fram i kartet som er trykt i permen både foran og bak. Jeg hører om barn som ut i fra dette kartet finner på egne historier i froskefossuniverset. Slike tilbakemeldinger blir jeg svært glad for å høre, fordi det sier noe om at universet er troverdig og Froskefoss er en verden det går an å gå inn i. Illustratøren jeg har samarbeidet med heter Valeria Zinagle Eick, og jeg kan ikke få skrytt nok av jobben hun har lagt ned.
– Historien om Pinkolott er både morsom og dramatisk og står støtt på egne bein, men det er ikke tvil om at det ligger noen underliggende temaer her om mobbing, vennskap og tilgivelse, forteller Etnan videre. – Jeg har hørt om spontane samtaler mellom voksne og barn etter de har lest boken, om hvordan vi bør være mot hverandre. Jeg ser for meg at Pinkolott også kan være et pedagogisk verktøy, men først og fremst er det altså en god historie fra Froskefoss.
– Det som skjer i mattetimen i Froskefoss er noe de fleste kjenner seg igjen i, enten vi spiller den ene eller andre rollen. Allerede på første side i boken finner du Pinkolott gråtende i skogen, og det skal vanskelig gjøres å stoppe før du finner ut hva som må til for at han blir glad igjen. Jeg garanterer dramatikk, store følelser og overraskende slutt.
Fra baksiden: Tårene renner idet Pinkolott styrter ut av klasserommet. Hvordan kunne Gregor gjøre dette mot ham? Pinkolott gjemmer seg i skogen, men glemmer hvem sin sti han sitter på. Når skoledagen er over, kommer mobberen gående. Gjensynet blir ikke helt som de hadde trodd, men én ting er sikkert: Mattetimer blir aldri det samme igjen.
– Utgangspunktet for prosjektet var at barna mine og jeg skulle få oppleve Pinkolott som bok. Det var mest for oss. Etter hvert har det blitt mange tilbakemeldinger fra barn, foreldre, lærere, journalister og bloggere om at Pinkolott har en stemme og at de likte boken svært godt. Så får vi se da, i neste nattahistorie, hva som skjer… Kanskje kommer det flere bøker?
Svein Kåre Gunnarson