Kristin Lehne (f. 1992) har skrevet Grunnmuren, en diktsamling som tar for seg psykiske lidelser og psykisk helsevern, både for å alminneliggjøre lidelsene og peke på ting som kan og bør gjøres bedre i behandlingen, at det er viktig å se hele mennesket.
– Hvis jeg ikke skriver klarer jeg ikke å fungere, for skriving er livet mitt og min måte å takle det på. Det hjelper meg til å strukturere tanker som er rotete, og til å håndtere vanskelige følelser, forteller Kristin Lehne. – Det er sjeldent at jeg skriver bare for å skrive, men jeg bruker det ofte som et verktøy for å kanalisere følelser og opplevelser. Jeg skriver de gangene jeg føler for det. I enkelte perioder skriver jeg mye, i andre perioder ingenting.
– Jeg sendte diktene til vurdering fordi jeg har erfart at det trengs en forandring i helsevesenet. Boken er selvsagt bare en dråpe i havet, men den er nå en stemme som har potensial for å nå ut til mange. Det finnes flere sider av et menneske enn det du bare ser. Mennesker er mer enn bare én ting, og «psykisk helsevern» uten respekt for menneskers egenart og integritet er skadelig.
– Primært var ønsket at diktene mine kunne bidra med en dråpe innsikt i et område av samfunnets skyggeside som mange er uvitende om, fortsetter Lehne. – Samtidig var det viktig for meg å vise at mennesker er unike og at alle har flere sider, derfor dreier også diktene seg om eksistensielle temaer, rundt glede og de alminnelige delene av livet.
– Jeg håper at boka kan være en motvekt til diagnosehysteriet – og kanskje være med på å alminneliggjøre psykiske problemer. I mange tilfeller er det å lide psykisk helt naturlige reaksjoner på livssituasjon, erfaringer, hendelser og traumer man har vært utsatt for.
– Når jeg snakker om traumer, er det nok mange som tenker på alvorlige enkelthendelser i livet til mennesker. Men i den senere tid har fagfolk begynt å innse at det fins «komplekse traumer» – et liv fullt av enkelthendelser som barn ikke har hatt mulighet til å bearbeide. Det kan ha vært å leve i konstant frykt i årevis – hjemme, eller på skolen. Frykt for å bli slått eller voldtatt, for at en forelder skal ta sitt eget liv, eller for at barna på skolen skal latterliggjøre eller plage en.
Hvem er boken skrevet for?
– En målgruppe er mennesker som har lyst til å få en innsikt i hvordan det å slite psykisk kan oppleves. En annen er de som jobber i psykiatrien og helsevesenet forøvrig, fordi erfaringene jeg formidler kan være nyttige for mennesker som jobber med å hjelpe andre, sier Lehne. – Jeg håper også å rekke ut en hånd til andre som kan kjenne seg litt igjen i det jeg skriver, andre som sliter og trenger en «følgesvenn». For mange er ensomhet ikke bare det å være alene, men også det å ikke føle seg forstått. Om diktene kan være til hjelp for andre ved å beskrive noe de kjenner på, men ikke har ord for, ville det være fantastisk!
– Jeg håper den som plukker opp boken finner noe der som berører dem, som de kan kjenne igjen i sitt eget liv, eller som gir et glimt av ny innsikt i situasjonen til «psykisk syke».
Svein Kåre Gunnarson