En mann uten smil kan ikke åpne en butikk, sier et kinesisk ordtak.
Wu Shao Yin er ikke en mann, og det var ikke en butikk, men en restaurant hun åpnet i 1994 på Klepp. Og smile kan hun, som en sol på klar himmel hele dagen lang.
- Dragon house, vær så god. Hva skal du ha?
En myk stemme i telefonen tar imot matbestillingen.
En peppersteik, og kinesisk biff? Om ti minutter! Takk skal du ha!
En vanlig dag på restauranten Dragon house på Klepp er prega av hektisk aktivitet, og eier og daglig leder Wu Shao Yin har sjelden tid til å ta seg fri.
Vi sitter i hjørnet bort ved vinduet i restaurantlokalet på Klepp midt på formiddagen. Rett innforby døren står det et akvarium, hvor fem fine gullfisker svømmer salige rund i det klare vannet. Et stort maleri med bevegelig foss henger på den ene veggen. Langs den andre veggen, og mellom noen bord står det skillebrett med forskjellige kinesiske motiver. Røde lyslukter henger i taket. En kaffekopp står på bordet. Wu Saho Yin har det mørke håret i en hale, og i det klare blikket hviler en blanding av sinnsro og vennlig imøtekommenhet
- Når min mor hadde vært her på besøk for første gang, og skulle forklare for sine venner hvordan det var i Norge, fortalte hun, at der hører en bare fuglene synge, og ikke noe folk, sier Wu Shao Yin leende. I motsetning til situasjonene hjemme i vår by Zhanjiang i Kina. Der hører vi ikke fuglesangen, - på grunn av all støyen fra menneskene.
Lang reise
Selv kom hun hit til Norge i 1991 sammen med sin mann, Lin Han Zhong.
- Vi jobbet begge to på hotell i Zhanjiang, jeg som leder for to restauranter, og min mann som sjefskokk på et annet hotell, forklarere Wu Shao Yin, som for øvrig har også et litt mer vestlig navn, "Susan". Gitt henne av en amerikansk dame i Kina, som ikke greide å huske Wu Shao Yin, og etter å ha sagt det mange ganger på forskjellige vis konkluderte den amerikanske damen - det høres da ut som Susan! - og slik ble Wo ShaoYin til Susan.
En reise på tusen mil begynner med ett skritt, og det første skrittet på ferdet fra Kina til Norge, for Wu Shao Yin og mannen ,var et ektepar fra Sandnes.
- På den tiden, i slutten av åttitallet hadde Kina begynt å åpne seg mot vesten igjen, forklarer Susan. Statoil hadde et kontor på hotellet hvor jeg jobbet, og jeg ble godt kjent med nordmennene.
Hun viste lite om Norge, men gjennom vennskapet med Sandnesfolka ,ble det til at hun og mannen la ut på en reise over halve kloden, og endte til slutt på Kleppe.
Både i gjennom sitt arbeid som leder for restaurant på et internasjonalt hotell, og sin utdannelse innenfor Hotell ledelse hadde Wu shao Yin et godt grep om det engelske språket da hun kom til Norge. Det gjorde at hun relativt fort lærte seg norsk.
- De første årene jobbet vi på en restaurant i Stavanger, men så fikk vi lyst på vårt eget sted, sier tigerkvinnen smilende. Hun er nemlig født i januar 1963, og er dermed, ifølge den kinesisk astrologien, en Tiger. Noe som symboliserer styrke, stor arbeidsinnsats, og stå på vilje. Egenskaper som nok kommer godt med når en skal etablere seg i en fremmed kultur i et nytt land.
- Vi viste ingen ting om Klepp, ler Wu Shao Yin. Det var noen venner som fortalte oss om det ledige Hattelandslokalet i Kleppekrossen, og vi tenkte det måtte være fint med et sted midt i sentrum. Det var mange som advarte oss, og mente dette ikke kunne gå, ler hun videre.
Tross advarsler satte de i gang, og åpnet Dragon house i det som den gang var kjent som Hattelandsbygget i Kleppekrossen.
- Det første året hadde vi flere kurs i kinesisk matlaging. Mannen minn er utdannet kokk, og jobbet også som kokkelærer i Kina. På det viset ble vi kjent med mange her i området, sier restauranteieren ettertenksomt.
Etterhvert åpnet de også en restaurant på Kvadrat, og i 1998 kjøpte de, og flyttet inn i den bygningen der Dragon house er i dag.
Wu Saou Yin kommer fra Zhanjiang, en by i Guangdong provinsen i sørøst Kina.
Tradisjonelt har den største utvandringen vært nettopp fra det området i landet.
- Zhanjiang er en liten by i Kinesisk målestokk, bare 6 million innbyggere, ganske få i et land på 1.4 milliarder, sier hun, med det klingende navnet som på norsk betyr noe slik som ” ung poesi”.
Kjenn det nye, men bevar det gamle
To skjønne døtre har Wu Saou Yin født her i landet.
Hun og mannen har like seg godt i Norge fra første stund, men savnet familien som var i Kina. I årens løp har hennes 4 søsken, og hennes mor kommet flyttende etter, slik at nå er hele familien samlet i Norge.
- Vi jobber alle i restaurant bransjen. Moren min, som er syerske, syr til og med uniformene som vi bruker på jobb, ivrer Susan, og medgir at savnet etter Kina ikke er så stort, nå som hun har hele familien samlet rundt seg, eller slik som det sies i et kinesisk ordspråk; I en enig familie kommer lykken av seg selv.
Redaktør -