«Stedsnavn i Riska» er den åttende boken i regi av Riska historie- og museumslag, forteller Britt Sissel Todnem, redaktøren for boken. I lagets formålsparagraf er stedsnavn spesifikt nevnt som et tema som skal ivaretas og formidles. Materialet har vært tilgjengelig for allmenheten i lang tid, da som lister og tall på kart. Flest navn ble samlet inn i 1983, av en rekke personer i bygda. Det blir noe helt annet når det fremstilles i bokform, med tekst og bilder, og formidles med annen lokal tilknytning. I og med at det så langt har vært satset på ulike tema for våre bøker, har boken om Stedsnavn i Riska blitt liggende, rett og slett fordi det har vært så mange andre historier å fortelle.
Drivkraften bak boken er gleden med å formidle og presentere den lokale historien. For meg som redaktør er arbeidet med de årlige bøkene veldig givende og lærerikt. Gjennom dette arbeidet er jeg blitt kjent med hjemstedet mitt og dets historie på en helt ny måte. Jeg tror nesten jeg kan si at kjærligheten til hjemstedet mitt vokser med antallet bøker. Hvitveisen på forsiden av årets bok vokser i Karmelsbakken. Hvert år er jeg der flere ganger for å se utover den flotte skogbunnen.
Det som vi spesielt vil få frem er viktigheten av lokale stedsnavn, og hva de betyr for identiteten. Hvor mange flere stedsnavn som var i bruk i dagligtale før i tiden, i gamle dager. De kan ikke alle benyttes videre som gateadresser, men er viktige som kulturminner
Alle som har interesse for lokal historie, og de som ønsker å få en innsikt i hvordan dagliglivet har vært for de som har bodd her tidligere, er i målgruppen for boken. For Riska historie- og museumslag er det av stor betydning å kunne gi innbyggerne en innsikt den lokale historien.
Todnem har et flott sitat fra en av bidragsyterne, som oppsummerer innholdet i boken:
Jeg har jobbet tett sammen med Enok Lauvås også i dette bokprosjektet, og han sier så flott: Alt i naturen kan bety noe, derfor får det et navn. En sti, et fjell og en bekk etc. Hvordan skulle vi bli kjent i naturen og skille det ene fra det andre uten navn? Med navn orienterer vi oss og forteller om noe vi er glad i.
Det ligger mye arbeid bak en slik bok. Selv om hun har hatt redaktøransvar for de sju forrige bøkene, er det ikke rutine.
Arbeidet med denne boken har vært ulikt de tidligere boksprosjektene. Materiellet som skulle benyttes var i all hovedsak klart. Siden det var lister med kart og tall, måtte det nå skrives med tekst som skulle være enkel å lese. Med den inngående kunnskapen som Enok besitter når det gjelder stedsnavn, i og med at han var involvert i arbeidet med innsamlingen, er det naturlig at han har hatt hovedansvaret for tekst og bilder. Vi har jobbet tett sammen og selvfølgelig diskutert innhold og struktur.
Det er alltid en viss spenning knyttet til bokutgivelsene og mottakelsen boken vil få. Spenningen er jo om boken vil være interessant. Vil andre synes det er interessant å lese om det tema som er valgt? Materiellet som jeg har jobbet med i flere måneder skal presenters og helst selges. Årets bok er den første boken som utgis i farge. Historielaget har valgt å satse en del penger på fargeutgivelse dette året. Det er mitt håp at leserne våre vil sette pris på nettopp det.
Vi vil jo gjerne at leserne skal plukke opp akkurat denne boken fra butikkhyllene. Den viktigste grunnen fra mitt ståsted, og med den læringen jeg selv har hatt med å være med å fortelle den lokale historien, må være at leserne ønsker å få vite så mye som mulig om den lokale historien som har vært med å prege stedet de har valgt å bosette seg på.
Todnem runder av det hele med å takke for det hun har fått være med på.
Denne boken er den siste boken jeg har redaktøransvar for. Med bakgrunn i endret arbeidssituasjon har jeg bedt om avlastning. Formidling av lokalhistorie er en utrolig kjekk hobby, men for meg tar den rett og slett for mye tid akkurat nå. Jeg har vært og er utrolig privilegert som har fått tillit av styret i Riska historie- og museumslag til å drive med historieformidling. Jeg har hatt gleden av treffe veldig mange flotte mennesker som ønsker å dele sin historie. Det er ikke få hjemmebesøk med dertil hørende kaffikopper jeg har vært på siden 2008. Alle like kjekke og hyggelige.
Alle er vi opptatt av stedet vi bor på. Stedsnavn engasjerer, og det setter vi pris på.
Riska historie- og museumslag tar vare på fortiden og nåtiden for fremtiden, derfor er historiefortelling viktig.
Svein Kåre Gunnarson