Gro Mabel Anda er leder i Klepp Bondekvinnelag.
De fleste av oss har en viss formening om hva en bonde arbeider med. Men hva gjør egentlig en bondekone? Er hun en kvinnelig bonde, eller er hun en kone som er gift med en bonde-mann.
Vi sitter på terrassen på gården Hedlevodl på Anda i Klepp.
Fuglene synger i kapp om å prise våren, sola skinner, og snart skal kyrne inn etter dagens utetime.
Gro Mabel Anda bondekvinnen på gården, ble valg inn som leder i Klepp Bondekvinnelag sist høst, og går dermed i fotsporene til uttallige andre bondekvinner i Klepp, som har stått i bresjen for kvinneorganisasjonen på lokalplanet siden stiftelsen av laget i 1925.
- En bondekone kan være så mange ting, ler Gro Mabel Anda. De fleste bondekoner i dag er travelt opptatt med egen jobb utenfor selve gårdsbruket, men fremdeles er det mange som arbeider delvis på gården. Så er det selvfølgelig de som er bønder på heltid med hovedansvaret for driften. Men det alle medlemmene i bondekvinnelaget har felles, er at de er kvinner med røtter på landsbygden, som er opptatte av å ta vare på, og videreføre de tradisjoner som fra gammelt av hører bonde-og bygdesamfunnet til.
Forandring
Lederen påpeker at Klepp Bondekvinnelag er en del av en sterk, og slagkraftig kvinneorganisasjon på landsbasis.
- Norges Bygdekvinnelag er vår hovedorganisasjon med base i Oslo. Over det ganske land er det 565 lokallag med i underkant av 16.000 medlemmer. For noen år tilbake ble det bestemt at hovedorganisasjonen byttet navn fra Norges Bondekvinnelag, til Norges Bygdekvinnelag, forklarer hun videre.
Om navneskiftet har hatt noe å si for rekrutteringen til lagene på landsbasis, har bondekonen sine tvil om.
Fremdeles har Klepp Bondekvinnelag valgt å holde på sitt gamle navn, men Anda utelukker ikke at et navneskifte kan være like rundt hjørnet.
- Samfunnsutviklingen fører til færre og større enheter innefor landbruksnæringen, og dermed færre kvinner som kommer direkte fra et gårdsbruk, men som allikevel føler at de verdiene som Bondekvinnelaget står for, er noe som de ønsker å være med å videreformidle, påpeker laglederen, og forteller at et av styremedlemmene i Klepp bondekvinnelag, ikke er en bondekone, men en bygdekvinne.
Av de tre lagene som finnes i Klepp kommune er det kun Bore som har byttet navn fra bonde til bygd.
Variasjon er stikkord
Det er store forskjeller på aktivitetene i de forskjellige lokallagene.
- Det ligger nesten i organisasjonens natur, med så store variasjoner både geografisk, og ikke minst forskjellig antall medlemmer i hvert enkelt lag, påpeker Gro Mabel Anda.
Her i Klepp ligger vi meget sentralt til, med kort vei til de fleste tilbud. Det preger selvfølgelig de valgene som vårt lokallag tar i forhold til hva som er på dagsorden til enhver tid, forklarer hun videre.
Noe av det hun har likt aller best de årene som hun har vært med, er at bondekvinnelaget er en møteplass i bygda hvor kvinner møtes på tvers av aldersgrupper og yrkestilknytning.
- Vi har aktive medlemmer som har rundet åtti, unge medlemmer rundt tretti år, og alt der i mellom, smiler lederen, som selv har jobbet hos Jæren forsøksring på Særheim i 20 år.
Det er selvfølgelig alltid et spørsmål hvor vi skal sette fokus. Noen lag legger mer vekt på politiske spørsmål, andre mer fagorienterte temaer. Vi i Klepp prøver å ha litt av hvert på medlemsmøtene våre, slik at alle skal føle at de kan finne noe som de liker, om de ikke synes temaene er like interessante alltid, kommer det tankefullt fra Gro Mabel Anda, og legger til at de tre lagene i kommunen har også noen felles møter i løpet av året.
Trivsel i bygda
Hovedfokus for alle bonde- og bygdekvinnelag i Norge de neste to årene er trivsel.
- Det er noe vi arbeider med hele tiden, forklarer Anda, men nå ønsker organisasjonen å legge ekstra vekt på nettopp det temaet.
Bondekvinnelaget har en tradisjon med å være en aktør på de forskjellige arenaer i bygdemiljøet.
- Vi er engasjerte i arbeidet med de eldre. Vi har en fast gjeng som stiller opp på blant annet tirsdagstreffene på eldresentret. Vi er fast booka som arrangører på høsttakkegudstjenestene i kirken, og i mange år drev vi en onnebarnehage, et tilbud som ikke trengtes lenger i lys av at de fleste barn går i barnehage allikevel.
Så vi er fleksible og tilpasser oss de behovene som er til stede, sier Anda, og nevner at en av de nyeste forespørslene de har fått, er om bondekvinnelaget kan tenke seg å ha et matkurs for innvandrere som ønsker å lære seg å lage norsk tradisjonell mat.
Mat det kan vi, sier Gro Mabel Anda leende til slutt.
Redaktør -