Susanne Hætta
Frans-Arne Stylegar
Frans-Arne Hedlund Stylegar, født 1969 i Moss, er arkeolog og direktør for Varanger museum. Frem til 2014 var han fylkeskonservator i Vest-Agder. Han er en profilert fagperson og forfatter av fagartikler og bøker. Han har bl.a. sin egen arkeologiske blogg og en fast spalte i Klassekampen. Nå er han ute med en bok som tar for seg en lite kjent periode av norsk utvandring: Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika, 1624–1674.
Hvordan fikk du ideen til boka?
– Litt tilfeldig, da jeg for flere år siden kom over et eksemplar av norsk-amerikaneren John O. Evjens bok fra 1916, Scandinavian Immigrants in New York. På det tidspunktet visste jeg ikke at det faktisk fantes en betydelig norsk innvandring til Amerika allerede på 1600-tallet. Når jeg så begynte å se nærmere på hva som faktisk fantes av opplysninger om disse nordmennene i arkiver i USA og Nederland, gikk det opp for meg at det var på tide å ta opp temaet til ny behandling.
– Jeg er generelt fascinert av Holland og den hollandske ekspansjonen på 1600-tallet. Mange ting ved politikk og økonomi i den moderne perioden har sine røtter i Nederlandenes frihetskamp fra Spania. Det begynte for mange år siden, da jeg vokste opp ved Oslofjorden. Både historier, sagn og stedsnavn ymtet om at det i sin tid hadde vært livlig kontakt mellom Norge og Holland. Når jeg så fant et tema som så å si ingen har arbeidet med på hundre år, og som dessuten lå godt til rette for å kombinere arkivstudier med arkeologiske kilder, var saken gitt.
– Boken er først og fremst ment som, forhåpentlig, god kulturhistorie. Målgruppen er nok «den jevne historieinteresserte leser». Kanskje, men bare kanskje, kan den nederlandske kolonihistorien i Amerika også lære oss noe om hvordan mennesker med ulik kulturbakgrunn møtes, både på godt og vondt.
Skriveprosessen og forventninger
– Det har tatt flere år å skrive boken, og jeg har jobbet med prosjektet ved siden av jobb og andre skriveprosjekter. Særlig kildegranskningen har vært tidkrevende, med gjennomgang av arkiver både i Nederland og USA. Men det har utvilsomt vært snakk om «labour of love» for min del, og jeg har kost meg hver gang det lyktes å trylle frem en ny norsk stemme fra gulnede, 300–400 år gamle dokumenter.
– Jeg har følt et behov for å fortelle en mer eller mindre glemt historie om en liten, men for oss viktig del av «hollendertiden», og for å puste liv i skjebner og begivenheter som faktisk var med på å prege nederlendernes «kolonieventyr», for å bruke et begrep med en viss bismak, og som la noe av grunnlaget for den senere verdensbyen New York.
Boken i et nøtteskall
Før New York fantes Nieuw Amsterdam, og i den nederlandske kolonien hadde en hel del nordmenn gjort amerikanere av seg – to hundre år før det som gjerne regnes som begynnelsen på den norske utvandringen til Amerika, og mens Trettiårskrigen raste i Europa. Nieuw Amsterdam var en by av minoriteter i like stor grad som New York ble det senere. I den lille, men blomstrende byen handlet man og kranglet man på dusinvis av tungemål, og religion stod mot religion. Kort sagt: Nieuw Amsterdam var en flerkulturell kakofoni der det også fantes norske stemmer. Nieuw Amsterdams første jordmor var norsk, og gjennom sine to døtre, Anneke og Marritje Jans, ble Trijntje Jonas stammor til så å si hele New Yorks borgerskap hundre år senere.
Svein Kåre Gunnarson