Eli Fossehagen er fra Sør-Fron, bor nå på Lillehammer og jobber til daglig som helsesekretær på røntgen, bildediagnostikk. Nå er hun ute med sin tredje bok, hvor hun utforsker nye marker. Hva kan hun fortelle om denne siste utgivelsen?
Startet som terapi
– Bokskrivingen starta som terapi, forteller Fossehagen. – Først og fremst lyrikkbøker: Aldri alene og Møtte motstand, fant lykken. Jeg møtte veggen og var utbrent, og da var det terapi å skrive, og det hjalp.
– Etter de to lyrikkbøkene fikk jeg lyst å prøve noe annet. Jeg begynte på barneboka Frustrerte Marius på ville veier, la den fra meg en stund, før jeg tok den fram igjen. Jeg må vente til ordene kommer til meg – jeg kan ikke sette meg ned og skrive stil – så det har blitt å skrive i perioder når inspirasjonen har vært der. Men nå har jeg endelig blitt ferdig med barneboka, og det er jeg litt stolt over.
Får idéene og inspirasjonen fra hverdagen
– Inspirasjonen får jeg på en måte gjennom opplevelser, som i denne boka å føle seg mellom barken og veden i en stresset hverdag, slik Marius opplever det. Foreldrene har liksom ikke tid til ham. Slik var det egentlig med lyrikkbøkene mine også; var jeg lei meg så lagde jeg dikt om det. Var jeg glad eller opplevde andre glade, så var det glede det handlet om.
– Marius gjør opprør mot foreldrene på en klassetur, for å gi en beskjed om at foreldrene må finne tid til å se ham i en stressa hverdag – de må tenke på ham også. Jeg har fått tilbakemeldinger om at det er en fin appell til voksne, og det gjør jo godt. Det at det er viktig å tenke på hverandre, er noe av det jeg vil få fram, sånn at ingen må ty til noe mer dramatisk for å bli sett. For Marius går det jo bra, men han opplever ting som forandrer tilværelsen hans. En spennende bok, ifølge yngre lesere.
Står på for boka
– Jeg er godt fornøyd med hvordan boka ble, og med illustrasjonene. Jeg har også blitt intervjuet av en lokal avis, noe som nok overrasket mange å se på trykk, da jeg ikke hadde sagt noe om det. Nå er jeg spent på hvordan denne boka gjør det sammenlignet med lyrikkbøkene mine – kanskje en barnebok selger lettere? Jeg vil i alle fall gjøre mitt for å få den mer kjent.
– Jeg har tidligere vært med på en lyrikkaften og lest fra lyrikkbøkene mine, og nå, med denne boka, satt jeg i en bokhandel og leste fra den for barn. Det er litt uvant for meg, å lese høyt for folk, men har nå gjort det, og det gikk jo bra. Jeg blir sterkere og mer selvsikker, og hopper i det – jeg lever jo tross alt bare en gang.
– Skriving er nå uansett min store hobby – og det kommer kanskje flere bøker om Marius, om den faller i smak og blir godt mottatt. Jeg stresser ikke med det, men jeg har lyst å skrive mer, med et nytt budskap fra hverdagen.
Svein Kåre Gunnarson