- Diktene mine har ingen fasit, sier forfatter Linda Opskar, som i disse dager debuterer med diktsamlingen «Sy skog i meg, tenn fakler overalt. Den noe kryptiske tittelen stammer fra et dikt hun har et helt spesielt forhold til.
- Jeg ønsker at diktene skal treffe en nerve i leserne. Kanskje kan jeg få dem til å stoppe opp og tenke seg om, sier Opskar, og peker på at vi alle leser dikt forskjellig. Et dikt kan bety noe for én leser, men noe helt annet for en annen.
Opskar oppfatter seg selv som en lesehest. Lesing har alltid vært en stor del av tilværelsen:
- Jeg har lest bøker helt siden jeg var ni år gammel. Det begynte med Hardyguttene og Bobsey-barna, men jeg leste også mye annet, smiler diktdebutanten, som nærmest var å betrakte som fast inventar ved det lokale biblioteket. Hun er ikke i tvil om at leseinteressen har påvirket diktene hun skriver, og ikke minst retningen diktene har tatt.
Barndommen er et gjennomgangstema i tekstsamlingen til Opskar. Samtidig søker hun mot det mørke.
- Selv om jeg selv hadde en kjærlig og fin barndom, skriver jeg merkelig nok mest om det mørke og vonde. - Akkurat det undrer jeg meg over. Det er ofte det triste som treffer meg i hjertet, sier Opskar, som er veldig oppmerksom på andres sinnstilstand.
- Livet er som et piano, sies det. Vi trenger både sorte og hvite tangenter for å spille hele livets symfoni. Når man faller og opplever noe vondt, reiser man seg opp, sterkere. Man blir bedre rustet til å sy en skog i noen som trenger en fakkel for å finne veien, smiler debutanten poetisk med henblikk til bokens tittel.
- Kan hende kommer inspirasjonen også fra alt jeg har lest. I disse dager leser man jo om så mange grusomme ting: Det gjør noe med meg som menneske, noe jeg tror også kommer til uttrykk i diktningen.
Debutanten er også en dame med godt humør, hvilket også kommer til uttrykk i diktene.
- Glede er en stor del av livet mitt. Kjærlighet, menneskelig berøring og forelskelse er alle ting som for tiden er en del av livet mitt og som det faller seg naturlig for meg å hente inspirasjon fra. Jeg har som alle andre hatt min dose av vonde opplevelser og sorg. Det er i slike situasjoner det er godt å ha gode venner. Blir det for mørkt, bekjemper jeg det med litt humor, forteller diktdebutanten. Humor er et viktig verktøy.
Poesien står aldri stille, den er alltid i bevegelse og er en gradvis prosess i konstant endring. Slik har det også vært for Sy skog i meg, tenn fakler overalt.
- Jeg har gått svanger med denne samlingen lenge. Det har vært en læringsprosess, både om diktning og om livet som sådan. Diktingen har fulgt meg hele livet, men i 2012 begynte jeg på ny. Da begynte ting å skje, sier debutanten, som fikk en oppløftende opplevelse da to dikt kom til finalerunden i en diktkonkurranse, mens tre andre ble tatt med i en antologi. Dette inspirerte henne til å ta et kurs i regi av Forfatterskolen.
- Det morsomste i denne prosessen er å se hvordan stemmen min har forandret seg etter hvert som tiden har gått og arbeidet med diktene har bevegd seg fremover, utdyper hun.
Forfatteren jobber med mennesker til daglig og mener at dette gir et annerledes perspektiv på ting.
- I yrkessammenheng har jeg sett og opplevd mye – både på godt og vondt. Det gjelder å strekke seg det lille ekstra for mennesker med behov for omsorg og forståelse. Det handler om å se hverandre, være tilstede for de man bryr seg om og lytte til dem som trenger det. Gleden over livet, styrken som bor i oss når mørket smyger seg rundt, avskjeder vi må ta og valg vi må gjøre.
Engasjementet for mennesker som kjemper mot kreftsykdom gir seg uttrykk i at forfatteren ønsker å støtte en god sak gjennom bokutgivelsen. Halvparten av inntektene fra boksalget går til Føflekkreftforeningen.
- Siden min mor døde av lungekreft i 2004 har jeg hatt et sterkt ønske om å støtte arbeidet mot kreft. Det uvurderlige arbeidet de driver med innen forebygging og opplysning om føflekkreft er noe jeg mer enn gjerne støtter! Alle har vi føflekker, og det er fort gjort å kimse dem bort og la være å få dem sjekket. En del av diktene er selvsagt også inspirert av tapet av min mor og det bunnløse savnet jeg ble sittende igjen med, forteller Opskar ettertenksomt.
Hun håper på god mottakelse blant lesere og kritikere:
- Ingen vil angre på å kjøpe diktsamlingen min, sier debutanten med overbevisning i stemmen.
- Selv om diktene kanskje mest er rettet mot voksne, inneholder boken noe for alle. Savn og sorg, barndom og styrke er temaer alle kan forholde seg til. I det minste støtter du en god sak, avslutter hun lurt.
Svein Kåre Gunnarson