Ung Jærbu med visjon

John Lende (20) fra Kvernaland, er det man på godt norsk kaller en tvers igjennom ”good-guy”. Hans smittende humør og arbeidsomme engasjement som ungdomspastor i den lokale kirkelyden, viser godt igjen det kristne miljøet på Frøyland/Orstad.

Jeg blir møtt av et fast håndtrykk og et bredt smil ved inngangen til kjelleren hos familien Lende på Kvernaland. Til sammen er de fire søsken, tre brødre og en søster, hvor John er nest yngst med sine 20 år. Sammen med sin yngre bror er han den eneste som fortsatt bor hjemme hos foreldrene.

På veggene henger bilder og kunstverk som får meg til å bli trygg på ikke å bli utsatt for noe ubehagelig mens jeg er her på visitt.

- Prøv denne, sier han, og peker på noe som minner om en blanding av en olabil og kjelke.

- Det er en stol, får jeg forklart av en blid Lende.

 

Sterke familiebånd

John er personlig kristen, og har vokst opp i en familie som alltid har gjort en innsats for lokalsamfunnet, både i og utenfor kirkelyden. For eksempel arrangerte de juleverksted flere år på rad, for noen år tilbake. Her kunne alle barn i bygda komme hjem til Lende for å lage julegaver til foreldrene, samt ha en svært sosial og kjekk kveld sammen med mange andre barn.

Jeg lurer på om John følte dette som en påkjenning noen gang, og om han skulle ønske foreldrene kunne roet seg litt når det gjaldt å spre energi og glede til alle andre.

- Nei, jeg har alltid likt at ting skjer. Jeg er veldig glad i folk, så juleverkstedene har jeg bare gode minner fra, og har kun fått gode tilbakemeldinger fra venner og kjente, forklarer Lende.

 150 stykker til sammen, barn og voksne, har vært i huset på det meste under verkstedene, og alle klarte vi faktisk å presse inn i stuen, ler han.

Med fire unger, mistenker jeg raskt foreldrene også for å være glad i folk.

- Har det vært slitsomt å vokse opp med tre søsken, spør jeg, mens jeg i bakhodet tenker på hvordan det har vært å vokse opp med to mindre søsken. 

- Jeg har et nært forhold til brødrene og søsteren min. Vi har brukt mye tid sammen som familie, og er svært glade i hverandre. Det er en grunnleggende trygghet, som jeg synes er viktig å ha for å bygge videre på livet, forklarer han.

Han har helt klart et poeng her, dette er noe jeg tror gjelder de fleste.

 

Utdanning og USA

John Lende virker både klok og reflektert, så jeg lurer på hvor han har tatt sin lærdom og hvordan han havnet i yrket som ungdomspastor.

- Barne- og ungdomsskolen har jeg gjennomført på Frøyland, som er skolen for oss fra Kvernaland. Etterpå bar turen til Sandnes videregående skole, hvor jeg gikk allmennlinja for å ta studiekompetanse, sier han.

- I løpet av første året tok far min, som jobber i Statoil på Forus, med seg en brosjyre hjem om utvekslingsstudier i USA. Kanskje et tegn på at han ville ha meg ut av huset, ler Lende, før han fortsetter.

- Jeg bestemte meg for å hoppe på det, og passet på å ta noenlunde de samme fagene som jeg hadde i Norge, slik at året ble godkjent som 2. år på videregående skole her til lands.

Så knyttet til familien, hvordan gikk det å gå et helt år borte fra de nærmeste og alle venner, vil jeg vite.

- Det var nok mor som tok det hardest. Jeg savnet selvsagt alle, men vi holdt kontakten via telefon og e-post. Jeg så på det som en utfordring, jeg kjente ingen, og skulle leve et år i en helt ukjent familie og daglig benytte et annet språk enn mitt eget morsmål, forteller han.

- Det var en veldig kjekk og interessant erfaring, å få observere en annen familie fra innsiden, delta i deres miljø og oppleve hvordan de lever.

Han ser på verstfamilien, som sin annen familie, og har nå både en mor og far i Norge og USA.

Kontakten opprettholdes gjennom brev, e-post og litt telefon, mens de også har vært på besøk hos ham i Norge.

 

Etter USA, var det hjem for å ta siste året på Sandnes videregående, med russefeiring og mottagelse av et velfortjent vitnemål og fersk studiekompetanse i sekken.

Så var det Acta, en bibelskole i Stavanger, som ble neste stoppested for den ambisiøse John Lende.

- Acta, drevet av IMI-kirken, var som et folkehøyskoleår, hvor vi bodde på internat ved Mosvangen camping, forklarer han.

I bygningen hvor skolen holdt til, var det også rom brukt til konferanser, og en dag var NATO på besøk.

- Vi ble møtt av uniformerte soldater med Mp5 automatvåpen i gangene på skolen, og visste ikke helt hva som var i gjære, humrer Lende.

- Vi hadde også en teamtur i fire uker, hvor to var på Filippinene, mens de neste to var i Borneo. Her bodde vi blant innfødte, og fikk ta del i deres hverdag, noe som var utrolig lærerikt.

 

Ny leilighet, ny kirke

Om ikke lenge er han klar for å flytte inn leilighet ved Stemmen, omtrent midt i Kvernaland sentrum. Her skal han bo sammen med en kamerat, som han har gått på skole med på Frøyland og vært nabo med i alle år. Jeg mistenker ikke Lende for å være typen som ryker i tottene på romkameraten med det første, og lurer litt på fremtidsutsiktene hans.

- Jeg kommer nok til å bo der så lenge jeg jobber i menigheten Frøyland/Orstad. Jeg vil være med og bygge opp arbeidet med folk og ledere her, men vil nok på sikt studere videre.

Han har jobbet som frivillig i kirken, hvor hele familien kjenner godt til både prest og ledere, i noen år før han begynte som ungdomspastor. I en fargerik dyredrakt har han løpt rundt og underholdt barnegruppen Jungelgjengen på gudstjenester, som Jungeldyret selv.

- Det er kjekt, og jeg trives veldig godt. Jeg er inne i mitt tredje år som aktiv i menigheten, og nå har vi snart ny kirke klar, hvor det skal bli spennende med nye og praktiske kontorfasciliteter. For øyeblikket er jeg stasjonert i et gammelt speiderhus, så det blir nok større og bedre i den nye kirken, blunker Lende.

 

Av Kjell Reidar Stokdal

Redaktør -