Jærbu og verdensmann

Sammenlikningen med Arne Garborg er ikke helt av veien, synes Tore. Det ble sagt om Arne at han var ”jærbu og europear”. Så hvorfor ikke si om Tore Nærland at han er jærbu og verdensmann? I alle fall har han syklet for fred og vennskap i 130 av verdens land og riker i løpet av de siste 30 årene. Og han har ikke syklet alene - totalt har en liten halv million syklende fredsaktivister trådd pedalene sammen med ham.

I disse dager er han i ferd med å gjøre sykkelen klar for en tur til Burma og Laos, et fredsprosjekt som utviklingsminister Erik Solheim har gitt moralsk støtte til, ifølge Tore. Senere i høst går turen fra nord til syd i Thailand, over nyttår står Indonesia og så Kina for tur. Planen var å sykle helt fra Norge til olympiadeåpningen i Beijing neste år. Hele 12.000 km i løpet av fire måneder, en slags ”retur” etter det lange og vellykkede rittet i 1999. Det var gitt plass for både russere og kinesere på laget. Men så var det altså ikke nok påmeldte. I stedet blir det en korttur i Kina og en langtur fra Trondheim til Roma med deltakelse i Giro de Italia i mai neste år.

Tore poengterer at dagsetappene vanligvis ikke er på mer enn 50-60 kilometer, slik at selv lite trente syklister kan gjennomføre turene i regi av Bike for Peace. (Se wwwbikeforpeace.no.) For de som skulle føle seg utilpass en dag - eller mangle en smule kondis - vil ikke følgebussen være  langt unna.

 

Nå er det også en annen grunn til at vi i ”Jærbuen” fristes til å sammenlikne den store Tore med den store Arne. Helgen 18. og 19. august trommet Tore Nærland sammen til et fredsritt i Arne Garborgs navn fra Bryne til Knudaheio og til Hå Gamle Prestegård. Flere av Tore sine gamle venner og fredsaktivister var kalt sammen på turene.  Ole Kopreitan (70) var en av de som klatret syklende opp bakkene til Knudaheio. Den mangeårige leder for ”Nei til Atomvåpen”, gjorde det klart under sitt foredrag at atomtrusselen ikke har avtatt etter den kalde krigen. Tvert imot, den er større enn noen gang før. Derfor bør FN vedta en resolusjon mot atomvåpen, lik de verdensorganisasjonen tidligere har vedtatt mot kjemisk og bakteriologisk krigføring.

- Men, Tore Nærland, hvorfor et fredsritt knyttet til Arne Garborg?

- Garborg skreiv mye om å arbeide for fred på tvers av politiske og religiøse oppfatninger. Som han sa det et sted: Du kan ikke kjøpe fred for penger. Du må slite for det.

 

Firma og fred

Tore har lenge kombinert fredsarbeidet med det å ha en levevei. Som nesten-blind har han sin uførepensjon. (Og han har ofte funksjonshemmede med på turene sine. Det gjelder om å oppmuntre folk, som han sier.)

Navnet Bike for peace henviser både til organisasjonen med samme navn som er medlem i Norges Fredsråd og til det vi kan kalle Tore Nærlands reiseselskap. Som nok gir inntekter, men som han ikke ser ut til å bli rik på. Selskapet arrangerer kultur- og vennskapsreiser over hele verden i samarbeid med reisebyråer i Norge og andre EØS-land. Opplevelsesrike og helsebringende fredsturer med fokus på mellommenneskelig forståelse og på miljø og toleranse. Ofte arrangerer reisegruppene hans møter med lokalbefolkningene og har med seg gaver. F.eks. hadde den norske regjering stilt et par hundre tusen kroner til rådighet på den lange turen fra Bejing til Bergen i 1999, penger som bl.a. ble brukt til innkjøp av bøker til skolebarn i avsidesliggende kinesiske landsbyer.

- Det er ikke så mange jærbuer med på turene?

- Deltakerne kommer fra hele landet. Jærbuen kan være litt tung å få med. På Jæren er folk mer opptatt av fotball og det å tjene penger. Men de kommer nok etter hvert?

- Vanskelig å bli profet i egen by, med andre ord?

- Ja, det er det, veit du. Det tar ihvertfall litt tid…

 

”Spillende trener”

Det har blitt mange kilometer på sykkelsetet for Tore Nærland siden den første langturen gjennom USA i 1977. I dag veier han nok noen kilo mer enn den gang. Og han er ikke flau over å fortelle at han oftere tar seg fram på fire hjul enn på to. Ser på seg selv mer som en ”spillende trener” for de som våger seg med på turene hans.

Og når han her bruker uttrykk fra fotballspråket, må det også innrømmes at han selv er en ivrig fotballfan. Det er ikke mange Bryne-kamper han lar gå fra seg. Det blir også mange TV-kamper hjemme i leiligheten i Bryne Allé når han ikke er ute på reise eller driver med turforberedelser. Bike for Peace har kontor i privaten hos Tore og russiske Yulia Chernykh er hans uunværlige sekretær, med tittelen kontorsjef. I tillegg til kontorarbeid har Yulia også begynt å arbeide som reiseleder, bl.a. på turene med den transsibiske jærbanen.

I mange år hadde Tore sin kone Bjørg med som sin trofaste hjelper. Kanskje gikk det for sterkt en periode. I alle fall skilte de to lag for et noen år siden. De tre sønnene er blitt store, heller ingen av dem bor sammen med sin far.

Tore legger ikke skjul på at han godt kan tenke seg å ha en kvinne i sitt liv.

- Hvor lenge vil du være ungkar?

- Det kan jeg ikke fortelle om her. Det må stjernene bestemme.

 

Kanskje paven?

- Noe du gjerne vil nevne til slutt?

- Vi vil gjerne ha flere med oss på turen fra Trondheim til Roma. Og på den til Beijing. Og på en turen vi planlegger til Senegal i Vest-Afrika neste år.

- Du har møtt paver før, så nå blir det vel å hilse på den nye paven i Roma?

- Vi satser på det.

- Du har rukket å bli 53 år gammel. Hvor lenge vil du holde på?

- Sykling kan du holde på med helt til du dør. Ta for eksempel skolemannen og lokalhistorikeren Axel Eggebø fra Sandnes. Han ble 85. Og bare et par måneder før han døde syklet han med Bike for peace på Madagaskar.

 

Av Hans Chr. Rygh (tekst og foto)

Redaktør -