Nyskrevet Grini-historie for nye generasjoner – en innertier

Totalt satt ca. 7 000 nordmenn fengslet på Grini utenfor Oslo i løpet av krigsårene 1940-1945. De var alle som en – både kvinner og menn – gode nordmenn som på ulike måter gjorde sitt for å motarbeide nazismen, de ble tatt og fengslet.

Nyskrevet Grini-historie for nye generasjoner – en innertier

Totalt satt ca. 7 000 nordmenn fengslet på Grini utenfor Oslo i løpet av krigsårene 1940-1945. De var alle som en – både kvinner og menn – gode nordmenn som på ulike måter gjorde sitt for å motarbeide nazismen, de ble tatt og fengslet.

Etter krigen – i 1946 kom det ut to bøker «Griniboken 1» og «Griniboken 2». I tillegg kom det ut et leksikon – «Norsk fangeleksikon» som kort beskriver hver enkelt fange som satt fengslet på Grini og i andre leire rundt om i Europa så langt det på det daværende tidspunkt var mulig å ha en oversikt over dette.

Alle disse tre bøkene har vært verdifulle historiebøker og oppslagsverk som ettertiden har hatt stor glede av. Men siden er det blitt stille. Helt til nå i 2020. Denne sommeren foreligger nemlig Petter Vollestads bok «Livet på Grini» med undertittelen «Kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir». Utrolig interessant og på høy tid!

Tidligere bøker forteller oss at såvel norske politikere som prester og folk fra alle andre samfunnslag ble fengslet på Grini. Noen ble torturert og plaget, mens andre slapp fra det med både livet og helsa i behold. Denne delen av Grinis historie er mørk og dyster og verken bør eller skal glemmes fordi den handler om norske patrioter som gav sitt liv for fedrelandet – det største et menneske kan gjøre.

Noen – de fleste – oppholdt seg på Grini i kort eller lang tid og skapte med tiden en mening i tilværelsen. Det er som om Vollestad tar oss med gjennom hendelsene og historien og ved mye av det han skriver bekrefter det psykiateren Viktor E. Frankl skrev om i sine bøker fra bl.a. Auschwitz-Birkenau –«Vilje til mening».

På 350 sider gir Vollstad oss en glitrende innføring i livet på Grini. Et rikt illustrasjonsmateriale og en meget god innholdsfortegnelse gjør boken til et oppslagsverk for å finne ut av den nære norske historien som skjedd for bare et par generasjoner siden – fra den tid de fleste som har levet en stund husker. Det kan være med på å gjøre denne boken til en minnebok, men også til et slags leksikon for den som hadde familie og venner som satt fengslet på Grini. Et betydelig navneregister bak gjør boken ekstra verdifull.

 Boken er breddfull av historier fra Grini. Og det er ingen tvil om at dette emnet engasjerer Per Vollestad – som interessant nok er sanger og musikkforsker av profesjon og den første med doktorgrad fra Norges Musikkhøgskole.

En av hendelsene og historiene som har vært omspunnet med et slags «hemmelig slør» for den som har interessert seg for slikt, er hvordan den senere statsminister Einar Gerhardsen som først satt på Grini for så å bli sendt til Sachsenhausen - så via en liten omvei tilbake til Grini – faktisk ble sendt tilbake fra tysk fangenskap til et okkupert Norge. Vollestad skriver at dette ikke var «så unikt» som mange vil ha det til. Det var flere som kom tilbake – noen ble sågar sluppet fri i Tyskland.

Den nye Griniboken er også et persongalleri hvor ikke minst de tyske vaktene har fått sine minibiografier innledningsvis. Dette er nyttig informasjon for å gi etterslekten et innblikk i hvem vi har med å gjøre.

Andre nordmenn som står fram – f.eks. Arnulf Øverland, Lauritz Sand, Arne Laudal, Odd Nansen, Francis Bull – blir rikt omtalt. Også Ole Hallesby og Ludvig Hope. Og mange andre. De knyttes til ulike historier og hendelser, og det er spennende, interessant og lærerikt å lese om.

Endelig skriver Per Vollestad om musikklivet i leiren. Et stykke på vei ble dette ivaretatt av den senere NRK-journalisten Otto Nielsen, men Vollestad går et skritt lenger og presenterer både hornorkesteret og strykeorkesteret – både store deler av deres program og hvem som var med er nevnt. Dette er interessant og en lite påaktet del av både Grinis og norsk krigshistorie. De spilte faktisk musikk – god musikk; noe som dypest sett også var en viktig del av holdningskampen.

Denne boken anbefaler jeg til alle som vil vite mer om noen som var viktig for mange og som fremdeles er viktig for forståelse av norsk historie.

Flott levert, Per Vollestad!

 

 

Jørn-Kr. Jørgensen