Stig Andrè Solheim trives godt med skøyter på beina. Svinge, stoppe og skøyte baklengs mestrer han uten problem.
Ishockey er en voksende sport i Norge, noe også Jæren har fått erfare den siste tiden. Nærbø har nemlig denne høsten fått Jærens første ishall, og den tilhørende ishockeyklubben med klengenavnet Farmers har opplevd et eventyrlig oppmøte siden åpningen av hallen 13. oktober.
En Jærbu bevæpnet med kølle kan høres skremmende ut, men i organisert form og på skøyter blir det fort relativt uskyldig. I hvert fall om man ikke tilhører eliten av spillere, hvor det er heller sjeldent at man har hele tanngarden inntakt.
Stig Andrè Solheim (21) fra Kvernaland er en av dem som gleder seg stort over den nye ishallen, og som nå endelig kan få trene ishockey fast, samt spille på et organisert lag.
- Jeg synes det er glimrende at det nå har kommet en ishall på Nærbø. Med nærmeste hall i Stavanger går det altfor mye tid i transport til og fra treninger, så da blir det vanskelig å trene fast for oss på Jæren. Det har vært en stor suksess på Nærbø til nå, og ishockeyklubben har flere aldersbestemte lag, to herrelag, damelag og hockeyskole for de minste. Alle har hatt godt oppmøte, og i tillegg er det publikumsskøyting hver dag, forteller han.
Det finnes også en mindre skøytebane ved Jærhagen på Klepp, men Solheim tror ikke det hadde skadet med enda flere.
- Med tanke på oppmøtet i hallen på Nærbø, er det ingen tvil om at det burde være rom for flere haller rundt i Norge. Skøytebaner som den ved Jærhagen er også et fint alternativ, sier han.
NHL og ishockey i media
I Sverige har ishockey lange tradisjoner, og våre naboer i øst har alltid vært gode i sporten og har blant annet OL-gull senest fra 2006. Men selv om svenskene gjør det skarpt, er det ofte over Atlanteren til verdens største og beste hockeyliga (NHL - National Hockey League) man finner den største inspirasjonskilden til sporten.
- Min ishockeyinteresse begynte vel i 14-15 årsalderen, da jeg spilte mye NHL-spill på playstation, og var allerede i den tiden inne på tanken å begynne på organisert lag. Men så var det dette med å reise til Stavanger som gjorde at det bare ble med tanken. Innebandy er derimot populært på Kvernaland, og det har jeg spilt i mange år. Interessen for hockey har bare blitt større med årene, og nå har også flere av kameratene mine blitt interesserte, forklarer Solheim.
Media er ikke veldig flinke på å dekke ishockey, og fortsatt er en del nordmenn noe skeptiske til idretten, som er kjent for en del basketak på isen. Men med et par unge og lovende representanter i den gjeveste ligaen, og et landslag som har holdt seg på øverste nivå et par år nå, ser det ut til at media har begynt å formidle litt mer om sporten.
- Dekningen har tatt seg opp nå i det siste, synes jeg. Tidligere har jeg bare holdt meg oppdatert på NHL, men jeg har begynt å følge litt med på vår egen nasjonale liga og Stavanger Oilers litt i det siste, ettersom de sender kamper fra den norske eliteserien på viasatkanalen SportN, sier han.
Nyttig ballast
Selv om Solheim ikke har spilt i noen ishockey klubb tidligere, og for første gang trener med skikkelig utstyr, har han dratt flere viktige erfaringer med seg på skøytene. Eksempelvis er fotball noe som er svært nyttig å kunne beherske, selv om man står på skøyter og det ikke er lov å sparke pucken i mål. Det kan fort oppstå sammenstøt langs vantet og mellom andre spillere hvor hockeykølla kan bli låst, og enkleste mulighet er å sparke eller sope pucken med seg med skøyta. Flere NHL-klubber trener fotball og ballteknikk nettopp for å beherske dette bedre.
- I tillegg til å ha spilt fotball, har jeg fra innebandyen med meg litt av kontrollen på kølla, samt spilleforståelse. Mens jeg også har spilt noe streethockey på rollerblades og fått litt erfaring derfra. Bordhockey spiller jeg også, men det er vel heller for å dyrke interessen enn å lære så mye, konkluderer Solheim.
Det er ikke alle som har såpass med ballast i sekken før de begynner, og dermed går vel selve hockeytreningen også rimelig greit.
- Meg og en kamerat reiste til Nærbø for å se på en trening. Jeg hadde noen bekjente på laget, og sammen med nevnte kamerat fant vi ut at dette var tingen for oss. Sammen trener vi to ganger i uken på Nærbø, i tillegg har vi noen turer til isbanen ved Jærhagen hvor det også hender andre kamerater slår følge. Hjemme hadde jeg også rigget meg til med noen dyner i en stol og sponplater på gulvet hvor jeg kunne øve på litt puckkontroll og skudd. Etter det første skuddet holdt på å seile rett gjennom et vindu i leiligheten fant jeg ut det var lurt å roe ned litt, smiler han.
Utstyr og ambisjoner
For å spille ishockey er det visse krav til utstyr som stilles. Det er av sikkerhetsmessige grunner, og til eget beste som man fort får erfare etter noen minutter på isen.
- For å trene med andrelaget til Nærbø Farmers, som jeg gjør, er det ikke påkrevd med annet enn kølle, hjelm og skøyter. Men har en planer om etter hvert å spille på et høyere nivå, så er det full pakke. Altså må du i tillegg ha legg-, kne-, bryst-, albue- og halsbeskyttelser, hansker og hockeyshorts. Dette kan fort bli litt dyrt, men klubben har en avtale med en sportsbutikk på Nærbø hvor man får avslag i prisen om man er medlem, forklarer Solheim.
Selv om drømmen helt sikkert hadde vært å spille blant de beste i verden i nordamerikanske NHL-arenaer, er man nok litt sent ute selv i begynnelsen av 20-årene.
- Jeg spiller først og fremst for å ha det kjekt, men det er jo klart at det hadde vært gøy å fått spille kamper med førstelaget om ikke altfor lang tid, ettersom jeg har investert en del i dette og har et engasjement for sporten, sier han.
Når man ser arrene og tanngarden til spillerne i NHL er det kanskje like greit å holde seg til Norge og Nærbø. Selv om det også kan bli tøffe tak her, vil han absolutt oppfordre andre i alle aldrer til å begynne.
- Det kan bli noen harde smell hos de eldste på treningene, men vi har jo godt med beskyttelse så jeg er ikke redd for å bli skadet. Det er viktig å ha tenning når man spiller hockey, de fleste er snille som pusekatter utenfor isen, blunker han og legger til at det aldri kan bli nok hockeyspillere, i tillegg til at det er god trening for hele kroppen.
Redaktør -