Maria Schwaller Rosvoll
En europeisk historie
Ikke siden Milos Karoli ga ut boken «En for hverandre» i 1978 er det skrevet noe særlig biografisk om romfolket i Norge. Men nå foreligger det en spennende, en forferdelig og grotesk biografi om Zolo Karoli ført i pennen av Maria Schwaller Rosvoll. Dette er sterke saker.
Forfatteren forteller innledningsvis at hun gjerne vil være «en sjelens historiker» – og et meget godt stykke på vei har hun klart det med denne biografien som i tid strekker seg fra 1916 til 2018. «En europeisk historie» kaller hun boken og lar oss få bli med på familien Karolis skjebne gjennom livet.
Det er ingen hemmelighet verken offentlig eller ellers ar romfolket har lidd – og lider – en forferdelig skjebne rundt om i Europa i dag, ja, at det har gjort det i så godt som ualminnelige tider og at kanskje perioden 1940 til 1945 var den desidert verste.
Krigsårene for romfolket med fangenskap i Auschwitz-Birkenau må karakteriseres som den verste. Der var ikke lenger et liv et liv. I sigøynerleiren i Birkenau var trakassering, vold og død vanligere enn et levende liv. Barn og vokse ble drept – de aller, aller fleste ved gassing, og jo mer jeg leser Maria Schwaller Rosvolls bok, jo mer perverst står dette for meg. Visst har jeg meget godt hatt kjennskap til at det var galt, og galere enn galt, i Auschwitz-Birkenau, men biografien om Zolo Karoli overgår nesten alt. Ikke i bestialske beskrivelser og bildeinntrykk, men i smerten mellom linjene.
Zolo Karoli tilhørte en familie som ble forfulgt av myndighetene fra omtrent begynnelsen av 1900-tallet både i Norge og over resten av Europa. Krigen toppet som sagt dette, og siste livstegn fra Zolo var 1. november 1944. Hans kone Clara overlevde, giftet seg på nytt og fikk en datter. Men selv etter krigen – etter at det inkarnerte nazi-faenskapet i Europa var over for de fleste og konsentrasjonsleirene var så godt som jevnet med jorden og Hitler var «dau som en sild», fortatte trakasseriene og forfølgelsene av romfolket. Det er nesten ikke til å tro. Den som tviler, kan bare lese denne strålende biografien som kommuniserer ondskap på flere plan. Det er mye å lære.
Maria Schwaller Rosvoll har gjort et meget godt stykke arbeid. Boken er bygget opp med korte kapitler og en tekst som er lett å tilegne seg. Det er både litteraturhenvisninger og noter, noe som gir grunnlag for videre studier av dette fagfeltet.
Å lese og lære seg noe om andre mennesker er aldri bortkastet.
FAKTA
Zolo Karoli. Født 5. mars 1921 i Oslo. Sønn av Josef Karoli og Elisabeth Warscha. Gift med Klara (Koll) Karoli, datter av Karl Josef fra Oslo. Klara overlevde Auschwitz. Den norske familien Karoli var den første hele romfamilien i Belgia som ble arrestert. 19 medlemmer av familien ble arrestert 22. oktober 1943 i grensebyen Tournai. Internert i leiren SS Sammellager Kazerne Dossin i Mechelen, Belgia 6. desember 1943. Deretter sendt videre til Auschwitz-Birkenau i Polen. Omstendighetene rundt Zolos død er usikre, men ifølge Stevo Karolis vitnesbyrd etter krigen, ble han skutt av en SS-vakt på en av krigens aller siste dager i Europa.
Jørn-Kr. Jørgensen