Liv Emma Thorsen
Dyrenes by
«Dyrenes by» - «hover, klover og klør i Kristiania 1859-1925» heter Liv Emma Thorsens siste bok nylig utkommet på Press Forlag. Dette er en bok å glede seg over for den dyreinteresserte, men også for den kulturhistorisk interesserte som vil vite mer om dyr i hovedstaden over en nærmere 75-års periode.
Nå handler denne boken om mer enn dyr, men dyrene – særlig kua og hesten står i fokus, og på en utmerket og meget lærerik måte forteller forfatteren om de ulike ting man både brukte og hvilken nytte folk hadde av dyrene. Det er nesten både romantisk og rørende.
I 1800-tallet urbanisering – at mange flyttet fra landsbygden til byen – var hesten og hestens krefter helt avgjørende. Hesten trakk de tunge lassene, var med langs veier og gater og trakk vogner med både møbler og folk slik at det ble bosettinger og at folk i tillegg kunne selge varene sine på dertil egnede steder. Den samme funksjonen hadde kuer og okser og andre dyr som på ble slaktet i byen og ga folk føde. For å si det litt enkelt: Dyrene gjorde at vi kunne leve og vokse opp.
Dyrene førte også med seg velferd. Folk fikk penger mellom hendene og samfunnet utviklet seg. Kristiania som var en liten by vokste – og i tillegg ble folk mer mobile. Det kom hestedrosjer og etter hvert sporvogner trukket av hester og samfunnet utviklet seg mer og mer til en by. - Også brannvesenet og politiet fikk hester til disposisjon og ting ble mer helstøpt. At dyrene spilte en stor – om ikke avgjørende rolle i denne utviklingen, er det ingen tvil om.
Sammen med dyrene fulgte det også omsorg. Dyr ble syke og trengte nødvendig mat og stell for å fungere, og også dette går Thorsen i vesentlig grad inn på og peker på det som senere ble kjent som dyrevernvelferd.
I slutten av boken har forfatteren et kapittel om fugler i byen og setter også disse inn i en større sammenheng og trekker linjer i mange retninger. Det er interessant å lese og mye å lære, fordi det er kunnskaper som vanligvis ikke kommer opp til overflaten, men som Thorsen her har funnet frem og gjort til beste for oss alle.
«Kristiania luktet dyr», skriver Thorsen. Det kan det hende hun har rett i. Det luktet i hvert fall ku på torget og hestemøkk i noen gater. Men også dette var med på å gi byen et ansikt og gjøre menneskene som bodde i den rikere. I dag er det ingen kuer å se i byen, knapt en politihest eller to fra tid til annen. Så på mange måter har vi tapt noe underveis; noe av nærheten, naturligheten og noe av livet. Liv Emma Thorsen har tatt dette fram igjen og viser oss det gjennom en spennende, forklarende og informativ tekst og mange god og treffende bilder.
«Dyrenes by» – «hover, klover og klør i Kristiania 1859-1925» er en bok å bli glad i. Den forteller om vår nære fortid og om hvordan livet var på våre besteforeldre – og foreldres tid, før bilene kom på begynnelsen av 1920-tallet og da det var mulig å høre både «vrinsk og rauting» på en markedsdag i Kristiania.
Jørn-Kr. Jørgensen