Hege Duckert
Norsk kvinnehistorie på 200 sider
Å lese norsk kvinnehistorie for å holde seg oppdatert slik at man kan være med i diskusjonen og ha egne meninger, er en klok og god øvelse. Nå har Hege Duckert skrevet 200 sider kvinnehistorie det bare er å gå i gang med å lese. Her er det mye å lære både for den som har levd en stund og for den som forsøker å sette seg inn i dette spennende fagområdet for første gang. Duckerts bok er lettlest og lett tilgjengelig og passer for alle.
Duckert begynner boken i 1870 og fører den helt frem til vår egen tid. Bak i boken har hun en skjematisk oversikt over viktige årstall i norsk kvinnehistorie, og det kan kanskje være lurt for leseren å lese den først og så fylle på med den øvrige teksten. Det gir mening til både årstallene, hendelsene og forståelse for den kvinnefrigjøringen som på ulike måter har funnet sted i vårt norske samfunn. Den er slettes ikke kommet gratis.
La oss ta et blikk på listen: I 1854 utgir Camilla Collett boken «Amtmandens døtre» (som Norges første virkelige roman) og i 2016 blir Toril Marie Øie Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius. I dette tallspranget beveger Duckerts bok seg, og hvis jeg skal trekke frem to hendelser som har vært av avgjørende betydning både for historien og kvinnefrigjøringen, er det stemmeretten og loven om selvbestemt abort som ble vedtatt i 1978. – Når det gjelder stemme-retten, er det en liten tilleggsopplysning som er interessant historisk: Kvinner med skattbar inntekt fikk stemmerett ved kommunevalg i 1901, og stemmerett ved stortingsvalg i 1907. Det ble innført kvinnelig stemmerett på like vilkår som menn ved kommunevalg i 1910 og så til slutt ved stortingsvalg i 1913.
Det var altså en utvikling i dette som viser noe av historiens underlige gang med kvinners rett til «å mene». Underlig å tenke på i våre dager – det har vært en prosess, og fremdeles er ikke kvinner helt i mål når det gjelder likestilling med mennene. Derfor må kampen mellom kjønnene pågå og vinnes hver eneste dag, men vi er kommet langt her oppe under Polarsirkelen – og lenger skal vi komme med «vett og sunn fornuft»; ikke minst når det gjelder lik lønn for likt arbeid og noen andre forhold.
Boken til Hege Duckert er full av navn på kvinner som har gått foran og vist vei, navn på kvinner som har stått i kampen for rett og rettigheter og som på ulike måter har banet vei for den hærskaren av kvinner som kom etter. Kvinner som Ragna Nielsen, Fredrikke Marie Qvam, Katti Anker Møller, Betzy Kjelsberg, Anna Rogstad (som var vår første kvinnelige stortingsrepresentant), Lis Lindbæk, Ingrid Bjerkås (Norges første kvinnelige prest) og Karen Christine Friele er alle kvinner som hver på sin måte gikk foran og viste vei. De er alle på ulike måter omtalt i historien tidligere, men historiene om deres liv må fortelles igjen og igjen for at de ikke skal bli glemt. De tilhører alle det historiske gullet!
Hege Duckert har skrevet en bok til oss alle, på en kjapp og presentabel måte, og på den måten gitt nye generasjoner muligheter for innblikk i verdifull kunnskap som aldri blir uaktuell uansett «stilling og stand».
Jørn-Kr. Jørgensen