Viktor E. Frankl
Ja til livet-tross alt
«Livet selv betyr å bli spurt, det betyr å svare», skriver wienerpsykiateren Viktor E. Frankl i sin nye bok utkommet på norsk i serien «Livets bibliotek». «Ja til livet – tross alt» heter boken som bør få en stor utbredelse blant søkende og interesserte mennesker. Frankl kan bedre enn noen annen vi vet om fortelle, skrive og forklare om meningen med livet – verdens største eksistensielle spørsmål.
Viktor E. Frankl var psykiater i Wien og skiller seg fra sin kollega Sigmund Freud på et vesentlig område: Freud søkte bakover i et menneskes liv for å finne meningen; Frankl tar utgangspunkt i livet her og nå. Hva kan du og jeg gjøre i øyeblikket for å skape mening i og med våre liv?
Frankl skrev i løpet av sitt liv 32 bøker publisert på like mange språk. En av Frankls bøker – «Vilje til mening» bøker er på listen over «the ten most influential books in America» (Library of Congress). Frankl underviste ved 209 universiteter på fem kontinenter, deriblant Universitetet i Oslo. Han satt i Sigmund Freuds lærestol som professor i nevrologi og psykiatri i Wien. Han var leder for den nevrologiske- og psykiatriske poliklinikken ved Universitets-klinikken i Wien og formann i Østerrikes medisinske selskap for psykoterapi. Psykoterapi er definert som «en form for kjærlighet». Det er ikke småtterier!
Huset hvor Frankl bodde i Wien, Mariannengasse 1, er i dag et lite forskningssenter og museum. En plakat ved gateinngangen forteller at det var her skaperen av logoterapien og eksistensialisten Viktor E. Frankl bodde. Sigmund Freuds hjem i Berggasse 19 i Wien er museum, akkurat som hans hjem i London er et museum og forskningssenter for psykoanalyse. Freuds psykoanalysebenk, mange av hans bøker og egyptiske figurer som han samlet på finnes i huset i Maresfield Gardens i London.
Logoterapi kalte Viktor E. Frankl sin metode. Og behandlingsform. Den blir karakterisert som «en sunn motvekt til psykoanalysen», og det er den – men vi er alle et barn av vår tid, og veien blir fortsatt til mens vi går. Derfor er både psykoanalysen og logoterapien i den grad mennesker vil bruke de verktøy den gir i sin egen frigjørende prosess, redskaper som i høyeste grad er brukbare for det moderne menneske.
Frankl mener at menneskets grunnleggende behov er vilje til mening. Logoterapiens mål er ved samtale å avsløre menneskets verdensbilde og verdisystem, og hjelpe klienten til å finne et nytt og bedre bilde, en annen og tryggere og sikrere plattform å stå på og bygge sitt liv på.
Logoterapien er som man forstår en psykoterapeutisk disiplin, en form for samtaleterapi, hvor terapeut og klient sitter på en stol enten ved siden av hverandre eller overfor hverandre med et bord eller lignende imellom. De kan se hverandre rett inn i øynene om de ønsker. Selve terapirommet er i terapeutisk forstand et «hellig rom» hvor ingen andre enn den det gjelder – klienten og terapeuten – har adgang. Slik må det være, akkurat som i den ordinære sjelesorgen og pastoralpsykologien. Psykoterapi og psykoanalyse kan ikke læres noe annet sted enn i terapi- og/eller analyserommet. Derfor kreves det av godkjente terapeuter og analytikere at de selv har gått i en langvarig egenterapi (læreanalyse) - helst under kyndig veiledning - før de får arbeide med andres sjelsliv. Alt annet blir juks og fanteri og kan skape mer problemer enn problemer det løser. Men det er dermed ikke sagt at man også kan ha stor nytte og få god hjelp av andre terapiformer.
Viktor E. Frankl forklarer logoterapien slik: «Det (logos) er ikke noe som fremgår av vår eksistens, men som møter vår eksistens.» Det er i dette «møtet» det enkelte menneske må og vil finne sin egen mening hvis man vil åpne opp for det.
Det er det dette foreliggende bok beskriver og forklarer. Som introduksjon har Petter Normann Waage skrevet et meget klokt forord som forteller om Frankl, hans liv og hans arbeid. Bare det gir denne boken stor verdi for den som er opptatt av slike spørsmål.
«Ja til livet – tross alt» bygger på fire forelesninger av Frankl. De bør leses hver for seg og fordøyes i små porsjoner. Leser man alt på en gang, kan det fort blir for mye. Livet er ingen liten sak – og det krever tid, omtanke og innlevelse om det skal ha noen mulighet til å bli forstått.
Viktor E. Frankl var kalt til å leve, og gjennom logoterapien oppfordrer alle oss andre til også å oppleve å erkjenne dette kallet. «Det er livet selv som kaller. ...(men) «dessverre er det ikke alle som pakker opp den gaven livet er», sier den danske poeten Benny Andersen i boken «Det skal mærkes at vi lever».
Og det er kanskje her en av livet store hemmeligheter og utfordringer ligger? Viktor E. Frankls nye bok hjelper oss et stykke på vei. Eller for å si det slik: Frankl har kvistet veien; du og jeg må gå den.
Den nye Frankl-boken handler dypest sett om kjærlighet, og hos han virker det som om det er kjærligheten og kun kjærligheten som gjelder. Kjærligheten står alltid godt på egne bein, den går aldri av moten. Det som er ekte skuffer aldri – og det finnes alltid rom for tilgivelse i kjærlighetens vingespenn.
Jørn-Kr. Jørgensen