Historien vi ikke lenger kjenner

25.03.2021
Historien vi ikke lenger kjenner
Forlagshuset Publica
Kjersti Waterloo

Ekte mennesker, ekte historie, sett med våre moderne øyne. Kjersti Waterloo tar oss på en tidsreise i trilogien Oset ved elva Nid.

– Når historietimene blir tørre, la oss ta turen med tidsmaskinen å se sannheten selv, lokker Waterloo.

 

Kjersti Waterloo flyttet inn i en ny leilighet og stilte seg selv et par enkle spørsmål: Er det spøkelser her? Har noen dødd her? Svaret fant hun i digitalarkivet. Det var ikke registrert døde på adressen, men det viste seg at åtte personer hadde bodd på et areal som tilsvarte halvparten av den leiligheten hun selv disponerte over. Hun spurte seg selv om hun ville klart å leve på denne måten, og svaret ble et rungende nei. Dermed var plottet til bokserien klar: Hvordan ville moderne mennesker klare seg i en mer primitiv tid?

I bøkene bruker Waterloo historisk korrekte settinger og ekte mennesker, mens selve hovedkarakterene er fiktive.

– Konseptet «tidsreise» er selvsagt ikke noe nytt, men det er lite brukt i norsk litteratur. Premisset for denne historien krever nok et litt åpent sinn av leseren, sier forfatteren.

 

Hverdagene er slett ikke preget av historie.

– Jeg jobber med support i et teknologifirma til daglig. Resten av tida liker jeg å lage og spise god mat, sladre på kafé, drikke vin, reise (når samfunnet en gang åpner for det igjen), sluke serier på sofaen, lese bøker og google alt jeg kommer over, forteller forfatteren.

Hun mener at trilogien Oset ved elva Nid kan leses og nytes av alle. Den byr på lærdom om en tid som var og som aldri kommer igjen.

Waterloo har skrevet bøker som hun selv ville lese, med spenning, humor og fare som viktige ingredienser.

– Ideen var å benytte en periode vi ser lite av i norske filmer, serier, og bøker. Trondhjem, hvor bøkene er skrevet og handlingen utspiller seg, er rik på historie som vil bli fortalt. Det skjedde mye dramatisk og interessant der i middelalderen, forteller hun.

Redaktør -

Nyheter

Di rare tingå me seie te dyrå våre

Di rare tingå me seie te dyrå våre

Lars Fredrik Høiby er vokst opp i Stavanger ...

En dråpe av livet – Geir Grindstein om sin debut som lyriker

En dråpe av livet – Geir Grindstein om sin ...

Med diktsamlingen en dråpe er nok trer ...

Ordets kraft i etterkrigstidens skygger

Ordets kraft i etterkrigstidens skygger

Reidar Lund er en forfatter som ikke bare ...

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...