Tor Busch
Motstandskamp fra Trondheim
Av og til kan det virke som om annen verdenskrig i Norge kun pågikk i Oslo og at alle som «var med» var der. Den som har lest litt, vet at det var ikke slik, men like viktig er det å påpeke det og minne om det fordi motstanden mot okkupasjonsmakten foregikk på ulike måter over hele Norge.
Tor Busch har skrevet en bok som ikke bør gå interesserte lesere forbi. «Motstandkamp fra Trondheim» heter boka som tar for seg skjulte nettverk, våpensmugling og sabotasjeaksjoner. Dette er kanskje den mest – om ikke utfyllende, så en av de mest omfattende bøkene fra annens verdenskrig vi har sett om Trondheim. Riktignok har Trondheim en problematisk historie med både fangeleiren på Falstad og anlegget «Dora» som huset den tyske Kriegsmarines 13. ubåt-flotilje, men ned på et mer mann-til-mann nivå, er denne boken interessant. Den inkluderer bl.a. historien om drapsforsøket på den farligste av alle de farlige som kanskje opererte i Norge under krigen, levangermannen Henry Oliver Rinnan. Om han er det skrevet bindsterke verk; senest Simon Strangers «Leksikon om lys og mørke».
«Motstandkamp fra Trondheim er i bunn og grunn krigshistorien til fem familier og ni kamerater. De kom alle fra det samme området i Trondheim og de fleste av dem kjente hverandre fra før krigen. Syv av dem ble etter hvert opptatt i kompani Linge.
Det handler med andre ord om tre brødre Sørli og to brødre Pevik pluss fire andre. De er alle introdusert med bilde innledningsvis i boken, og vi nevner navnene deres her – de fortjener sine navn i edelt metall etter en krigsinnsats som kanskje ikke ble verdsatt høyt nok ? Det er lett å glemme heltene når de ikke lenger er blant oss.
De ni er: Johnny Pevik, Arthur Pevik, Knut Brodtkorb Danielsen, Odd Sørli, Øivind Sørli, Kjell Sørli, Herbert Helgesen, Nils Uhlin Hansen og Kjell Uhlin Hansen. I et innledende kapittel i boken er det gjort rede for dem alle i tillegg til de fem aktuelle familiene som er omhandlet i dette skjebnedramaet.
Det er fristende å fortelle hele historien i denne bokomtalen. Det skal jeg ikke gjøre. Det skal leseren ha til gode, men jeg skal nevne to forhold for å belyse bokens spennende innhold som holder en nerve fra første bokstav til siste punktum.
Alle de omskrevne var mer eller mindre involvert i «Lark»hvis formål var å opprette en hemmelig hær som skulle hjelpe de allierte ved en invasjon av Midt-Norge. Karene som skulle være måtte være godt trent og være våpenkyndige. Innen «Lark»-nettverket skjer så det meste av det denne boken handler om. Det var mange linjer, mange grener og en uendelighet av operasjoner og aksjoner som utgjorde et underlig nettverk i «fredens tjeneste». Og de var langt flere med enn de som nevnes i boken, men en avgrensning må også denne ha. Målet var det aldri tvil om: Et fritt og selvstendig Norge.
At denne virksomheten var farlig og risikabel, er det ingen tvil om. Et eksempel på det er hva som skjedde med Johnny Pevik 19. november 1944. Han var arrestert av Gestapo tidligere. Nå ble han hentet i cellen av tre gestapister og ført til et rom på Misjonshotellet i sentrum av Trondheim. Her er det en krok i taket. Johnny Pevik må ha følt stor uro for hva som nå skal skje. Tor Busch skriver: «Han må klatre opp på et bord og får en løkke rundt halsen. De sparker bort bordet, og Johnny Pevik blir kvalt.»
Fra Misjonshotellet ble den døde kroppen til Pevik kjørt opp til en hundeskole Gestapo hadde i omegnen og gravlagt på et ukjent sted. «Drapet på Johnny Pevik er i tråd med et direktiv – Nacht und Nebel (natt og tåke) – som Hitler utstedte i desember 1941. Formålet er å arrestere aktivister og få dem til å forsvinne», skriver Tor Busch.
Johnnys bror, Arthur, lever videre og da freden kommer 8. mai 1945, er han en del av den berømte Oslo-gjengen hvor kaptein Gunnar Sønsteby er sjef. 13. mai samme år sitter Arthur på passasjersetet i bilen foran med sin maskinpistol som vakt for kronprins Olav i baksetet. En ikke ufarlig ferd hvor innsatsen var selve livet. «Vi legger oss over granaten hvis det kommer en», var beskjeden fra Gunnar Sønsteby.
Jo, det var tider og hendelser – og mange flere skriver Tor Busch om i denne lille mursteinen av en bok som kanskje burde finnes i ethvert hjem i Midt-Norge. Boken spenner vidt og det fortelles om aksjoner, episoder og hendelser både i og utenfor Stiftsstaden; noe som er med på å utvide kunnskapen og skape forståelse for hva som skjedde.
Sagt på en litt annen måte: Denne boken er et slags monument over de mange som deltok aktivt i kampene – både de som er nevnt og de som ikke er nevnt. Ingen er glemt – et eller annet sted lever minnet om dem i et hjerte eller to. Der vil de alltid være.
Jørn-Kr. Jørgensen