Hege og Stine Schultz Heireng
Norges beste turklassikere
Etter å ha bladd og lest i boken «Turklassikere» av Hege og Stine Schultz Heireng er jeg ikke lenger i tvil: Norge er vårt nærmeste og beste ferieland.
Denne boken er så flott at den nesten kan ta pusten fra noen hver – enten man er vant til å trave med ryggsekken opp på de bratteste fjell eller man sitter hjemme i godstolen og blar i boken som er spekket med fargebilder. Men her er mer: Kartutsnitt hvor de 50 turene så å si følges meter for meter følger også med. Det gjør at den som vil og ønsker kan planlegge litt på forhånd og kanskje ta avstikkere. Det er ofte på sideveiene utenfor ruter og allfarvei det mest spennende er å finne – «der hvor ikke et menneske har satt sin fot».
Boken er inndelt fra 1 til 50. I tillegg er turene inndelt etter vanskelighetsgrad, noe som gjør foreliggende verk mer anvendbar som en praktisk bok for å planlegge både kommende tur og nye turer. Slik er det noe for enhver smak og ethvert ganglag – og enhver fysikk.
De presenterte turene begynner på Finnmarksvidda og slutter på Preikestolen i Rogaland. Det er bare å velge og vrake og ta for seg av naturens herligheter. De ligger som perler på en snor for den som vil på tur og ser etter. Det er mer enn et hav å øse av – og vel så det.
La meg fortelle om en turopplevelse for noen år siden. En dag var jeg i Stavanger. Da fikk jeg den ideen å ta en båt inn Lysefjorden til Lysebotn. Derfra fikk jeg leilighetsskyss opp på Preikestolen. Fra Lysefjorden så Preikestolen ut som en «prikk», men her ble mine «fjernsyn» gjort til skamme – Preikestolen var en fantastisk opplevelse. Sjelden i Norge fordi ikke noe er maken. – Jeg gikk rundt der så lenge jeg kunne før det ble mørkt. I sekken hadde jeg mat og noe å drikke. Det ble for meg en stor og flott opplevelse – og et godt minne. Da jeg kom ned til fergeleiet igjen, fant jeg en buss som tok meg tilbake til Stavanger. Jeg fikk i både pose og sekk – båt ut og buss inn. Ingen var lykkeligere enn meg den dagen, og på veien fra Lysebotn til byen var det også mye å se.
Hva som ellers ligger foran meg på nye turer, vet jeg ikke, men denne flotte boken kan først la meg reise og oppleve i egen stue, så i virkeligheten. Det er intet mindre enn en fantastisk mulighet.
«Turklassikere» tar for seg klassiske turer; turer som er kjent fra litteraturen fra før og som du og jeg kan lese om mange steder. Men denne boken er ny og bringer det nyeste og mest aktuelle – og det er sett og opplevd med friske øyne.
Du skal ikke bla mye i Hege og Stine Schultz Heirengs bok før du blir begeistret. Men det er ikke det viktigste. Det som til syvende og sist teller er at hver enkelt kommer seg ut. Ikke alle behøver å gå på fjelltopper for å være lykkelige, men der oppe er forundringen størst – og vi kan undre som Bjørnstjerne Bjørnson: «Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle ... ?» Sannheten er at det får vi bare vite når vi kommer dit.
Å gå på tur – enten turen er lang eller kort – gjør noe med den enkelte. Det er ikke uten grunn at munnhellet lyder: «Ut på tur, aldri sur!»
Prøv så skal du se!
Jørn-Kr. Jørgensen