Svein Mønnesland
Jugoslaviakonflikten
I tidsrommet 11. juli-22. juli 1995 ble ca. 11 000 bosniaks (bosniske muslimer) drept i området rundt Srebrenica i Bosnia-Hercegovinia. «Massakren i Srebrenica» blir denne hendelsen ofte kalt. Det var bosnisk-serbiske militærstyrker som sammen med den kroatisk-serbiske paramilitære enheten «Skorpionene» – under militær kommando av general Ratko Mladić – som stod for ugjerningene. Ofrene var menn og gutter. Langt fra alle er funnet og gravlagt.
Srebrenica massakren er blitt betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. Mladić og flere andre bosnisk serbiske offiserer er nå dømt for krigsforbrytelser, bl.a. for folkemord, ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) hvor også nordmenn var med. Tribunalet konkluderte med at massakren var et ledd i et folkemord. FN hadde tidligere erklært Srebrenica for en «sikker sone» og skulle beskyttes av soldater fra FN, men massedrapene ble ikke forhindret.
Nå i juni foreligger det en bok som bl.a. behandler Srebrenica-massakren og hele Jugoslaviakonflikten. Den er skrevet av professor emeritus Svein Mønnesland som på en meget innsiktsfull og elegant måte behandler dette komplekse bildet. Forfatteren har slaviske språk som spesialfelt, men har i mange, mange år interessert seg for de ulike urolighetene på Balkan og Jugoslavia spesielt. Boken heter rett og slett «Jugoslaviakonflikten» og er utgitt i Cappelens Damm Akademisk nye serie «En kort introduksjon til».
Svein Mønneslands bok kan godt kalles «en kort introduksjon til», men på 200 velskrevne sider får han satt konflikten fra 1970- og 80-tallet helt opp til vår egen tid i et interessant perspektiv som gjør at leseren får innsikt i disse problemstillingene. Han avlegger også en visitt til middelalderen og 1700-tallet, og trekker i de historiske røttene for å skape en bredere forståelse av kompleksiteten. Hvor vanskelig det egentlig er, kommer kanskje til uttrykk i denne setningen: «Nesten alt som gjelder Balkans historie er omstridt, selv begrepet Balkan.»
Det var Josip Broz Tito som i sin tid var president i Jugoslavia. Han hadde svært gode forbindelser til Norge, og var på besøk hos statsminister Einar Gerhardsen i 1965. Som president fra 1945 til 1980, var Tito en av verdens mest anerkjente statsledere og på en forunderlig måte hadde både Tito og Jugoslavia gode forbindelser i Norge – bl.a. ved at det var over 4 000 jugoslaviske fanger i Norge etter annen verdenskrig. Også LO og Arbeiderpartiet har vært opptatt av den formen for sosialisme som ble praktisert i Jugoslavia, særlig under den kalde krigen. At det også var mange vennskap på det personlige plan, er hevet over tvil.
Alt dette var noe av bakteppet da kong Olav besøkte Jugoslavia i 1966. 25 år senere var Jugoslavia splittet i det ene landet etter det andre. Igjen fikk Norge kontakt – 12 000 FN-soldater var med i fredsbevarende operasjoner og ca. 15 000 bosniere kom som flyktninger til vårt land her oppe under Polarsirkelen. Alt dette gjør at Balkan har et nært forhold til Norge og omvendt.
Svein Mønnesland presenterer på en mesterlig måte konfliktenes sider. Tall og tabeller gjør det hele mer konkret og gjør at leseren kan følge utviklingen. Å lese blir nesten som en reise til Balkan – nyttig, interessant og veldig lærerikt. I perioden 1991 til 2008 gikk forbundsrepublikken Jugoslavia i oppløsning og ble til ikke mindre enn sju nye stater.
Massakren i Srebrenica står for de fleste nordmenn som det verste som hittil har hendt på Balkan, selv om det er krigshandlinger som har vært like ille andre steder. – En dag er jeg selv passasjer i en minibuss som kjører mot Srebrenica. På høyre side blir vi oppmerksomme på en gravplass; en massegravplass som strekker seg opp over bakkene i den vakre Srebrenica-naturen. Det er grønt og fint alle steder, men et uendelig antall gravsteiner uten navn forteller om en grell virkelighet hvor langt over 11 000 mennesker ble massakrert i løpet av et par dager. – Jeg undres hvilken logistikk de må ha hatt, sier en i bussen i det han går ut av bilen og inn på den muslimske gravplassen hvor en utendørsmoske med bønnetepper på gulvet danner et slags sentrum med bosnianaturen som levende vegger.
Inne på gravplassen blir vi stumme over synet av så mye død. Over så mange graver. 11 000 menn – voksne, unge og mange barn, drept. Vel 8 000 gravlagt. Resten av mennene har ingen foreløpig gjort rede for, men det er avsatt plass til navnene deres på de store marmorminnetavlene som omgir moskeen. Ingen skal glemmes eller utelates om de blir funnet.
Det er veldig lite, faktisk ikke noen verdens ting, som kan gjøre opp for dette. De ansvarlige for massakrene er dømt for ugjerningene, men alle de døde kommer aldri tilbake. Det var en far, en onkel, en bestefar, en sønn, en nevø … De er borte. Borte for alltid …
COm ytterligere 30 år, er alt dette fjern historie. Gravene vil fortsatt stå her i Srebrenica og andre steder hvor krigen rammet på Balkan til skrekk, gru og advarsel. Totalt tok krigen på Balkan fra 1991 til 1999 ca. 200 000 liv.
Svein Mønnesland har med boken «Jugoslaviakonflikten» gitt historien et løft. En ting er at han trekker de store linjene; noe annet er at han forteller detaljer som ofte blir borte i avisspaltene og annen nyhetsformidling. Dette er bra og mer enn bra, og jeg lar boken ligge fremme på stuebordet slik at jeg kan lese den igjen i varme sommerkvelder.
Svein Mønneslands nye bok får min sterkeste anbefaling.
Jørn-Kr. Jørgensen