Ingrid Strümke
Endelig gammel
Ingrid Strümke heter en voksen dame i Larvik som har skrevet en filosoferende bok om det å bli gammel utgitt på eget forlag; noe som i seg selv er et vågestykke i den norske bokfloraen. «Endelig gammel» heter Strümkes bok.
Boken er full av små-filosofering rundt alderdommens inntog i våre liv. Her og der peker hun på utfordringer – noen kloke og noen ikke fullt så veloverveide, noen morsomme og en del selvfølgeligheter. Men slik er det å bli gammel; mye er repetisjon fra et levd liv. Da kan det fort bli – om gjenkjennende – så litt «tomt».
Filosoferende og kåserende tar Strümke leserne med gjennom de 181 velskrevne sidene, men de inneholder altså ikke noe nytt og noe som kan hjelpe andre videre inn i alderdommen og i øvelsen med å leve en meningsfull alderdom.
Etter et langt arbeidsliv som for mange strekker seg over både 40 og 50 år, skal det noe til å fortsette etter at pensjoneringen er et faktum. Mange mennesker opplever denne perioden i livet som dager, uker, måneder og år med tomhet. Da gjelder det å ha forberedt seg godt slik at overgangen ikke blir så stor og krevende.
I noen grad peker Strümke på veien å gå i dette landskapet, og et stykke på vei gir hun leseren deler av seg selv i denne prosessen. Det er fortjenestefullt og kanskje bokens beste partier.
Strümke vil – gir hun uttrykk for i bokens epilog – være «inspirator» og «smittebærer» til å finne på noe nytt inn i alderens år. Hun lykkes bare delvis i dette, men får full pott for initiativet til å skrive og utgi en bok som dette.
Det krever mot, vilje og energi.
Jørn-Kr. Jørgensen