Jens Olai Jensen og Elisabeth Lønnå
Katti Anker Møller-en biografi
Endelig foreligger det en ny bok om Katti Anker Møller – en bok mange burde lese fordi den inneholder et forsvar for både mor og barn; særlig for barn og barns rettigheter som stod Katti meget nært. Det er vidunderlig å lese om henne; vi kunne ha trengt mange som henne i 2021 for å kjempe for viktige saker for menneskeheten igjennom det ofte byråkratiske samfunnsmaskineriet.
Den nye «Katti-boken» er skrevet av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå og heter rett og slett «Katti Anker Møller – en biografi» og utkommer på PAX.
Katti hadde en god ballast hjemmefra. Hun ble født og vokste opp ved Hamar, på Sagatun, hvor hennes far Herman anker, hadde grunnlagt Norges første folkehøgskole. Slikt smaker «av fugl» som vi gjerne sier. Folkehøgskoletanken bærer noe flott, edelt og ideelt i seg, og Katti vokste opp i et aktivt og stimulerende miljø, preget av en frilynt kristendom hvor det kanskje var viktigere å diskutere enn å bli enige – og hvor det ofte handlet om bl.a. demokrati, kvinnesak og Venstrepolitikk.
Katti Anker Møller var kvinnesakskvinne. Det gjorde henne til en enorm ressurs for både seg selv og andre. Hun var oppvakt og hadde evnen til å være til stede i nuet.
Alt dette til tross fikk hun en solid borgerlig oppvekst og utdannelse. Etter å ha gått på middelskolen var hun sju måneders i Frankrike før hun tok lærereksamen i den hovedstaden som da het Kristiania og som i 1925 ble til Oslo.
Allerede 20 år gammel giftet hun seg med fetteren sin, Kai Møller. Han var godseier på en herregård i Østfold, og Katti ble husfrue på en storgård med flere husmannsplasser og mange ansatte. Thorsø Herregård het gården med adresse Gamle Fredrikstad.
Her møtte hun noe som skulle komme til å bli retningsgivende for henne resten av livet: Som husfrue kom hun tett inn på husmannskonenes ofte harde strev med mange barn – og hun opplevde at hushjelper «kom i uløkka» og ble grepet av nærmest «sort fortvilelse».
Så snudde skjebnen for ekteparet Møller. I 1900 brant herregården og måtte gjenoppbygges. Samme år ble Kai Møller valgt til stortingsrepresentant for Venstre og familien flyttet midlertidig til Oslo. Samtidig begynte Katti Anker Møller sitt politiske virke med det hun hadde sett og opplevd hittil i livet. I 30 år kjempet hun uavbrutt for sine saker. Det var tæl i henne med andre ord.
Møller var langt fremme og mente at veldedighet og frivillig arbeid ikke var nok. Det endelige målet måtte være offentlig ansvar og rettferdige lovbestemmelser. Et eksempel på det siste er at hun sammen med sin svoger, Johan Castberg, utarbeidet og kjempet gjennom de lovene som fikk navnet «De Castbergske barnelover».
Katti Anker Møllers bidrag var at hun skrev artikler og holdt foredrag så å si over hele landet for å agitere for Castbergs lovforslag. Da loven ble vedtatt i 1915, satt hun på stortingsgalleriet og hørte på. Loven ga barn født utenfor ekteskap rett til arv fra far. De skulle arve både hans navn og sin del av formuen.
I 1921 utarbeidet hun brosjyren «Et brev til de strævsomme mødre» av Marie Carmichael Stopes, oversatt fra engelsk og bearbeidet for norske forhold av Katti Anker Møller. Den var utgitt av Arbeiderpartis Forlag. I dette lille heftet er det informasjon om seksualitet, befruktning og prevensjon. Blant annet gis det en nøyaktig beskrivelse av hvordan f.eks. et pessar virker og hvordan det settes inn før bruk. Brosjyren ble solgt i mange tusen eksemplarer, og la grunnlaget for å finansiere det første Mødrehygienekontoret.
Det kan fortelles mye om Katti Anker Møller. I norsk sosialhistorie lyser hennes navn med gullbokstaver. Foreliggende bok tar for seg alt dette, og tegner et flott bilde av henne som den sosialreformatoren hun var – en kvinne som «talte Roma midt imot».
Kvinner av Katti Anker Møllers støpning skapes kanskje ikke lenger i dag .... i hvert fall ikke på den måten. Det er utfordringen vi må ta på alvor.
Dette er en vakker skrevet bok som jeg anbefaler på det varmeste for den som i 2021 vil tenke litt lenger enn «det nesen rekker».
Jørn-Kr. Jørgensen