Christopher Hals Gylseth
Kompani Linge
Det er – holdt jeg på å si – nær sagt befriende å lese en norsk bok utgitt i Norge om Kompani Linge uten at Gunnar Sønsteby er nevnt med en stavelse. Ikke misforstå, jeg har IKKE noe mot «Kjakan» - snarere tvert imot – vi var gode venner – men så godt som alltid i den litteraturen som er skrevet om Kompani Linge har han, Max Manus og et par andre dominert som om man et øyeblikk skulle tro at det var en håndfull norske sabotører som vant krigen. Det var jo langt fra tilfelle, og heldigvis finnes det bøker om noen av dem også som «kjempet og falt og ga oss alt».
På forlaget Vigmostad & Bjørke seiler det denne høsten opp en ny bok om Kompani Linge skrevet av idéhistorikeren Christopher Hals Gylseth. «Med døden som følgesvenn» er bokens undertittel; her ligger det altså spenning og mange slags motsetninger i lufta hvor innsatsen for å slutte seg til det britisk ledede kompaniet var enveisbillett til evigheten om noe gikk galt. Det vet vi at det gjorde for en del av karene – og all ære til dem for deres innsats. Dessverre falt den aktive kapteinen som ledet deler av kompaniet gjennom fiendens «kuler og krutt» under Måløyraidet. Hans navn var Martin Linge og har av ettertiden fått en høy status blant folk som har interessert seg for krigshistorie – Martin Linge, Lingegutta, Lingekarer; hans medsoldater ble også kalt UK-gutter nettopp fordi de var trenet i United Kingdom (England og Skotland). Norwegian Independent Company No. 1 var Linge Kompaniets egentlige navn. Den øverste sjefen var oberst og het John Skinner Wilson og hadde en fortid som polititjenestemann i Calcutta.
Interessant nok var Martin Linge sunnmøring og frilans skuespiller av yrke. Dikteren Nordahl Grieg har skrevet et fantastisk dikt om «Kaptein Martin Linge». De to første versene lyder slik – og de forteller på sin måte en hel del om «mannen, verket og dåden». Han ga sitt eget liv for Norges frihet.
«Det var gjerne mindre roller/han i fredens dager fikk./Mange andre skulle roses/før han kunne få kritikk./Ingen følte under krigen/i sitt hjerte noe savn,/da de sløyfet på plakaten,/nederst, Martin Linges navn.»
«Mens de spilte gamle stykker/i vår blodige april,/flertes teppet for et annet,/vilt og ukjent skuespill,/aldri øvet, aldri prøvet,/jagende fra sted til sted –/det var Norges skjebne-drama./Dér var Martin Linge med.»
Det er en meget sterk nasjonalfølelse i dette diktet, men det forteller også mye om Martin Linge – han ledet sine karer i kamp. Noe bedre kan i grunnen ikke sies om en offiser.
Men denne boken handler om mye mer. Det er bare så fristende å fortelle litt om Martin Linge som har en historie som fortjener å bli fortalt for nye generasjoner og lesere.
Christopher Hals Gylseth trekker i denne boken først og fremst fram de aksjonene Kompani Linge gjennomførte som ikke er så kjent. De foregikk andre steder i landet enn i Oslo-gryta, og hadde vel så stor betydning for krigens utfall som det som skjedde i Oslo-regionen.
Men denne boken forteller også noe mer. Den forteller om Norges første sabotør. I den vanlige krigshistorien er han så godt som «sløyfet», for å bruke Nordahl Griegs dikterord. Mannen kom fra Telemark, arbeidet ved varemagasinet Steen & Strøm i Oslo og het Rubin Langmo. På en, to, tre var han midt i krigens malstrøm. Livet hans ble først ristet så snudd opp ned et par, tre ganger, før han befant seg som stridende soldat under Måløyraidet 27. desember 1941. Her tjenestegjorde han etter sigende som kaptein Martin Linges assistent. Det var ikke småtterier. Langmos militære grad var sersjant.
Langmo var med på ulike aksjoner under hele krigen, og mot slutten var han i Nord-Norge der han fungerte som oversetter og assistent for den allierte Overkommandoen. For sin krigsinnsats fikk han både Krigskorset med sverd (Norges høyeste utmerkelse), deltagermedaljen med rosett og kong Haakon VII´s 70-årsmedalje. Altså en meget høyt dekorert sabotør. Etter krigen seilte han flere år i utenriksfart, før han i mange år var fengselsbetjent, bl.a. ved Oslo kretsfengsel.
Det er lett for en bokanmelder å fortape seg i historien om de som var med på å skape den, og Christopher Hals Gylseth trekker fram den ene spennende historien og karakteren etter den andre. Det gjør at boken blir et meget nyttig oppslagsverk for den som vil vite mer om Kompani Linge. Det er norske gutter som ville og kunne det handler om – og om en kvinne.
Kompaniet hadde kun en kvinne i sin tjeneste. Ingebjørg Skoghaug het hun og kom fra Os ved Bergen. Hun gjorde tjeneste som sykepleier og senere som offiser i Forsvarets sanitet. Ingebjørg ville også lære å hoppe i fallskjerm, men fikk ikke lov. Etter krigen tjenestegjorde hun bl.a. i Tysklandsbrigaden og i Korea-krigen i ni måneder med løytnants grad. Hun ble pensjonert fra Forsvaret i 2008, 96 år gammel, og fikk kongens fortjenstmedalje i gull. Ingebjørgs «dekknavn» var «Nursa».
Jo, det er fremdeles kunnskaper å tilegne seg for den som er interessert og som vil lære mer om Norges skjebnedrama i kamp med Hitlers soldater. Christopher Hals Gylseth har gjennom foreliggende bok gitt oss et meget verdifullt innblikk i en del av historien som skulle vært bedre belyst for lenge, lenge siden.
Les og lær – og lær mer.
Jørn-Kr. Jørgensen