Rune Slagstad
Mine dannelsesagenter
Det er nesten så jeg blir sittende musestille uten å få gjort noe når jeg begynner å bla i Rune Slagstads siste bok «Mine dannelsesagenter». Her åpnes det opp for et slags nettverk av mennesker som faktisk alle mennesker kan ha glede av å sette seg inn i tankegangen til for å lære av – og for å lære mer av. Ikke mindre enn 99 «agenter» har fått plass i denne 575-siders tykke boken.
Det oser kunnskap og intellektualitet på så å si hver trykkside. Dette er den delen av dette. Den andre delen er at hvert enkelt essay inneholder kunnskaper som på en eller annen måte kan anvendes i det levende livet. Det er det Rune Slagstad må ha gjort. «Agentene» har i ulik grad og form påvirket han til å bli den han er. Har det vært nyttig og verdifullt for professor Slagstad, tenker jeg fra mitt ståsted at det også kan være lærerikt for deg og meg. Ikke minst derfor kan en slik bok ha en meget stor nytteverdi. Det er Rune Slagstads fortjeneste.
Hvem er så disse 99 dannelsesagentene? – Det begynner med to herrer ved navn Max Horkheimer og Theodor W. Adorno og avsluttes med G.H. Wright, D. Chakabarty og G. Thunberg. De fleste av disse navnene sier ikke den enkelte så mye, men det er tekningen deres og litt om livene deres Slagstad forsøker å få fram. Hva de stod for, og hva de trodde på.
Mellom de nevnte finner vi også navn fra den mer kjente arena, f.eks. Ragnar Kalheim, Hannah Arent, Trygve Bull, Einar Hanseid, Edv. Munch og Rolf Hofmo. Men det er mang flere – Gro Harlem Brundtland og Ingrid Bjerkås. Det vrimler av navn og essays. Det klokeste er å ta for seg ett av gangen. Lese det en gang, lese et annet og gå tilbake for å tenke, assosiere og kanskje trekke egne slutninger ...
Den nye boken til Slagstad presenteres som en «politisk idéhistorie». Det er altså store deler av filosofien til dannelsesagentene som presenteres i de velskrevne essayene. De krever konsentrasjon og ettertanke, for de bringer alle noe med seg som på en eller annet måte har satt spor både i tidligere tider og vår tid.
Litt forslitt sa avdøde statsminister Olof Palme: «Politikk er å ville.» Slik kan vi også se det med de dannelsesagentene Slagstad presenterer. De ville og vil alle noe for å bringe samfunnet og verden videre, noe Slagstad også har vært eksponent for som en innflytelsesrik og offentlig intellektuell.
Vi blir klokere av å lese Rune Slagstad. Han krever noe av sine lesere; at vi tenker. Heldigvis gjør ikke det vondt!
Jørn-Kr. Jørgensen