Spektakulær historie bak mange av Oslos gatenavn

07.12.2021
Spektakulær historie bak mange av Oslos gatenavn
Erlend Tidemann
Historien bak Oslos gatenavn

Når man begynner å sette seg inn i saker og ting, viser det seg fort at det er «vitenskap» i nesten alt. Slik er det også med gatenavn, deres tilblivelse, deres bruk – og ikke minst kampen for å få dem på plass.

Boken «Historien bak Oslos gatenavn» av Erlend Tidemann er et 430 siders leksikon om navn – om gatenavn i vår by, hva som er, hva som kunne blitt og hva som ikke ble. For den som er glad i Oslohistorie, er denne boken ikke noe annet enn et sjeldent funn. Det er bare å bla seg frem, lete, lese og bli forundret. Og i noen tilfeller viser det seg at navn er ikke som vi trodde. Det er spennende!

Det er sagt at «man skal være død for å få en gate i Oslo oppkalt etter seg.» Det kan hende. Det litt pussige er at de døde har selv ikke valgt å få navnet sitt på gateskiltene.

Dette skrives i de dagene der vi har fått vite at Willy Brandt plass er forslått lagt rett rundt hjørnet ved Hollendergaten på Grønland der Brandt først slo seg ned da han kom til Norge før 2. verdenskrig. Det er allerede satt opp et blått skilt på blokka hvor han bodde i regi av Oslo Byes Vel.

Samtidig er det foreslått at plassen foran Nationaltheatret skal oppkalles etter Kim Friele. Hun har allerede en benk oppkalt etter seg på den samme plassen.

Dette er en interessant kulturell utvikling i byen som forteller noe om tiden. Og slik har det kanskje vært til alle tider – i løpet av de siste årene har Eva Kolstad får noe oppkalt etter seg, og det samme har tidligere statsminister Einar Gerhardsen.

Å sette navn på en ny gate, vei eller plass krever tid. Det er mange som skal være både enige og uenige før det endelige skiltet kan settes opp. Det er politiske beslutninger, og ting tar tid.

Oslos ca. 2.700 gatenavn hører til det man gjerne kaller byens kollektive minne. Men den historien som nedtegnes til dette minnet blir skrevet ut fra det som til enhver tid er gjeldende politiske strømninger, og ikke ut fra hva som objektivt kan regnes som de viktigste minnene i byens historie.

Hvis vi vil se nærmere på bakgrunnen for navngivingen for d? første i den historien gateskiltene forteller, må vi avdekke hvilke politiske vinder som blåste da navnet ble gitt, og hvordan debattene som stod om navnevalgene kan høre hjemme i et større politisk og historisk bilde.

På den måten blir også et gate – og/eller veinavn – for ikke å si plass – levende.

Jørn-Kr. Jørgensen

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...