Mye god kjærlighet i maten

Dette med maten er en ting man egentlig ikke bør spøke med, men ta alvorlig. Ikke så å forstå at man ikke kan glede seg over et godt måltid mat. Snarere tvert imot. Men dypt «der inne», «der nede» ... er maten noe mer enn mat. Maten er et uttrykk for kjærlighet.

Det er noen som har sagt at «det ligger mye god kjærlighet i et måltid vellaget mat». Noen tar maten veldig enkelt – en hamburger, ei pølse og en pizza. Det siste til og med på selveste julaften for den som tar det lettvint og ikke er så bundet i tradisjoner. Enskjønt tradisjoner og tradisjoner, god mat bygger på tradisjoner. Og den som har mistet tradisjonene står i fare for å miste seg selv. Så viktig er maten – og kjærligheten. Det er vanskelig å komme forbi. «Gå utenom», sa Bøygen. Det gjelder ikke når det gjelder mat.

I boken «Tradisjonsmat» av Tom Victor Gausdal får du de oppskriftene du trenger for å lage tradisjonsrik og god mat. Jeg skal ikke argumentere så mye mot nye «ny» mat; mat som serveres i flotte lokaler med moderne møbler og hippe malerier og bilder på veggene og en egen aviskurv ved inngangen. Menyen på disse stedene er ofte skrevet på fransk som det nesten er umulig å forstå for en som bare et par, tre ganger i året unner seg luksusen å gå på restaurant. Og når en endelig får bestemt seg for noe på menyen, uten at man har forstått hva det er, blir man kanskje skuffet over matopplevelsen. Da er det bare å spise ferdig, betale og gå.

Hadde vi hatt restauranter – ja, vi har noen meget, meget få av dem – som hadde servert tradisjonsrik, norsk mat, ville det ha vært en innertier. Og salget hadde gått både strykende og som en lek.

Boken «Tradisjonsmat» hjelper oss til å forstå noe om dette og hva tradisjonsmat er. Det begynner allerede på side 18 etter innledende forklaringer – med Bergensk fiskesuppe og tomatrestesuppe. Kan du tenke deg noe enklere enn tomatrestesuppe? Den kan du ha nær sagt hva du vil oppi, og det smaker like godt. Det samme med den Bergenske fiskesuppen som bør inneholde sei, pale eller torsk.

Denne boken er – så langt jeg leser den – satt sammen slik at rettene presenteres som tradisjonen sier – kjøttkaker og karbonader – og så kan du sette til den det hjertet og smaken behager. På den måten blir tradisjonsmaten enda mer tradisjonsbundet fordi den også får med seg en lokal variant. «Den mot laget».

Det var min far som laget mat hjemme. Han hadde alltid Farris i kjøttdeigen sammen med muskat, og i karbonadedeigen hadde han litt bakepulver. Det ga «spenstigere» kaker – med «sprett i», som han gjerne sa.

Og slik kan man ta for seg den ene retten etter den andre i denne gjennomillustrerte boken enten det handler om supper, fisk, kjøtt eller grønnsaker, desserter eller bakst og grøt. Tydelige oppskrifter forteller fremgangsmåten, og begynner man først å lage mat på den tradisjonelle måten, vil man finne ut at det også er morsomt.

«God mat på alle fat», er parolen – og boken «Tradisjonsmat» viser «vei i vellinga».

Jørn-Kr. Jørgensen