Henrik Melgaard Christensen
Grensegang i fortidens Oslo
Hva var det der før Oslo var Oslo og by var by? Det er ikke gitt alle å vite, men den splitter nye boken til Henrik Melgaard Christensen med tittelen «Grensegang i fortidens Oslo – et historisk atlas over byen». Boken er gitt ut på eget forlag, hvilket i seg selv er en prestasjon. Det er en stor og omfangsrik bok.
Denne boken er, som tittelen sier, grenseganger i fortidens Oslo. Forfatteren har tatt for seg område for område i byen, laget kart og plassert det som var der fra «tidenes begynnelse» slik at leseren kan følge utviklingen. Det er ganske fascinerende.
Hvis vi tar det området jeg kjenner best, Tøyen, viser det første kartet situasjonen i 1860 og viser at et stort område i min gamle bydel besto av løkker. «Bøgeløkken» og «Professor-løkken» leser jeg – og det er snakk om store områder i tillegg til Tøyen kirkegård oppe ved Lakkegata skole.
Tøyen kirkegård den gang Tøyen ble skrevet Tøien, en kolerakirkegård anlagt allerede i 1833. Men det er også noe annet som knytter seg til denne kirkegården som ikke bør gå historieinteresserte forbi: Oslo bys to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble gravlagt her i 1864. De ble halshugget på Etterstadsletta 19. april 1864. Henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet etter sigende 5 000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i byen som da het Christiania. Kirkegården ble nedlagt ca. 1880, derfor fremgår den på forfatterens kart av 1860.
Det neste kartet fra Tøyen er fra perioden 1860 til 1880. Her har «Bøgeløkken» blitt større, og i tillegg har «Bergsløkken» – borte ved Sørli plass – kommet til.
I kartet fra 1880 til 1900 har det skjedd en ytterligere oppdeling. Vahl skole er kommet til; det samme har Tøyen skole. På dette kartet er også Kristiania Pudretfabrikk tegnet inn. De produserte pudrett, som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i byen i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på Tøyen, men flyttet senere langt nordover i byen mot Grorud.
På kartet fra 1900 til 1940 er Hersleb skole kommet til. Det samme er Sarsgaten og Lakkegaten skole som har fått plass omtrent der Tøien kirkegård lå. Og Tøyen småkirke nede i Tøyengaten kan man ane konturene av. Det største området står nå frem som det vi kjenner som Botanisk Hage eller Tøyenhagen. Dette området ble eid av Universitetet i Oslo og professoren bodde her. Derav – trolig – navnet «Professorløkka». I 2022 finnes det et boligbyggelag – Sameiet professorløkka – som ligger i Monradsgate/Telavåggata. Det er mye god historie i dette.
Og slik kan leseren bla fra bydel til bydel og finne frem i sitt eget landskap. Det er en øvelse og en reise som alle kan ta og være med på. Det gir økt kunnskap og forståelse for eget liv og egen by.
Dette er en bok mange bør lese og glede seg over. En skikkelig innertier! Og et kreativt påfunn til en bok.
Jørn-Kr. Jørgensen