Richard Glazar
Overleve i Treblinka
Av og til blir en bok meg for meget. Innholdet er for vanskelig å svelge, og skal det i det hele tatt ned, må det fordøyes. Lenge. Slik er det med Richard Glazars bok «Overleve Treblinka». Den tar nesten helt pusten fra sine lesere med all sin gru, men ikke desto mindre viktig er det at den leses av stadig nye generasjoner. Og at den fordøyes for å bli forstått. Treblinka var ikke noen sommerleir!
Glazar ble født i en jødisk familie i Praha i 1920. Etter at Tsjekkoslovakia ble okkupert av Tyskland i 1939, sendte foreldrene ham til en avsidesliggende landsby. Sommeren 1942 ble han anholdt av tyskerne og først sendt til den jødiske gettoen i Theresienstadt, før han ankom dødsleiren Treblinka 10. oktober 1942.
Min generasjon født rett etter krigen, er mer eller mindre oppvokst med at Auschwitz-Birkenau var det inkarnerte helvete når det kommer til nazistenes utryddelsesleirer, men faktum er at Treblinka ikke var noe bedre. Kanskje snarere tvert imot.
Allerede i tredje setning i forordet slås det fast: «Omtrent 900 000 mennesker ble drept i Treblinka, for det meste jøder, deriblant 323 000 jøder fra ghettoen i Warszawa.» Det er den grelle virkeligheten leseren må forholde seg til enten han vil eller ikke, men det blir verre. Metodene jødene og andre ble drept på skiller seg fra metodene i Auschwitz-Birkenau. «I Treblinka ble eksos fra motorer ledet inn i rom der tusenvis av mennesker var stuet sammen.» Når det av en eller annen grunn var driftsstans på motorene ble halvdøde mennesker liggende å vente på at mekanikerne – eller hvem det nå var – skulle fikse det hele slik at forgiftningen kunne fortsette.
For ethvert normalt menneske vil den beskrevne metoden være galskap. For mange, de fleste, en utenkelig tanke. Men slik var det – og Richard Glazer gir oss i denne glimrende, men brutale, boken øyenvitneskildringer til det som skjedde.
Det mangler ikke på beskrivelser om nazistenes grusomheter hva gjaldt å drepe jøder og andre, men noe overgår noe – og historien fra Treblinka er det vanskelig å forstå. Det eneste ordet som kanskje kan brukes, er perverst! Dette er ille. Det er vondt. Og det er uforståelig.
Den menneskelige fornedrelse for dem som utførte disse handlingene, må ha vært høy. Eller tenkte de ikke? Adlød de bare ordre som en hvilken som helst annen gestapist? «Vi gjorde som vi ble bedt om», var et ordhell mange forsvarte seg med - som om det fratar gjerningsmennene ansvar. Nix, slik må det aldri bli og være. Vi mennesker er ansvarlige for våre handlinger uansett hvor i verden det er, og hva det gjelder.
Treblinka var en tysk tilintetgjørelsesleir i Polen som lå ca. 97 kilometer nordøst for Warszawa – operativ fra sommeren 1941 til høsten 1943. Leiren utgjorde en viktig del av det tilintetgjørelsesleirsystemet som iverksatte det nazistiske forsøket på å utrydde de europeiske jødene. De var med på å fullføre «Die Endlösung der Judenfrage» – den endelige løsningen på jødespørsmålet, som nazistene kalte det.
Richard Glazar som selv var fange i Treblinka tar oss med inn i og gjennom dette. Gjennom et godt oversatt språk får vi innblikk i mange forhold ved Treblinka i denne boken. Den krever tid i leseprosessen, men den bringer forståelse inn i et system som det for mange ikke er så lett å trenge inn i.
«Jødespørsmålet» under annen verdenskrig er og forblir en væskende verkebyll.
Gråt Treblinka, gråt Auschwitz, Birkenau, Buna, Gross Rosen... Gråt menneske! Nazistenes grusomheter lar seg neppe forstå.
Les og lær!
Jørn-Kr. Jørgensen