Bombingen av Norge

De som husker det, husker det. De som har glemt det, har glemt det. Faktum er at under annen verdenskrig ble Norge bombet av det tyske Luftwaffe, og i boken «Nazistenes bombing av Norge» forteller forfatteren Vigleik Røkke Mathisen dag for dag om bombingen fra krigens begynnelse 9. april 1940 til siste bombe ble sluppet i begynnelsen av juni samme år i Nord-Norge.

At sivile mål under en krig blir bombet er ikke noe uvanlig, men at det skaper uhygge, redsel og i mange tilfeller død, er det ingen tvil om. Sett fra bomberens side kan bombing være et effektivt middel i krigen, men sett fra sivilbefolkningens side er det stort sett og nesten alltid bare tragedie.

Boken tar for seg et 50-talls bombinger av norsk jord og befolkning. Steg for steg leder forfatteren oss igjennom de ulike bombetoktene og beskriver hva som skjedde, og i et sluttavsnitt for hver bombing forteller han under overskriften «Skadeomfanget» om hva som ble bomberens utkomme av hvert bombetokt.

I løpet av vel to vårmåneder bombet Luftwaffe på vel 50 steder i Norge. Det er mye – også hvis vi sammenligner med andre land i Europa som minutt for minutt ble dratt inn i krigens malstrøm. Over alt var det terror og død som gjaldt. Luftwaffe var ikke kjent for å «spare på kruttet». Det er det samme som skjer i Ukraina i dag, men med en annen aktør.

Så vidt jeg vet er dette første gang samtlige bombeangrep i Norge er presentert mellom to permer. Forlaget har gjort en god jobb med å samle bilder fra de ulike stedene – både de som viser resultatet av bombingen og noe om hvordan det så ut før bombingens ødeleggelser var et faktum. Det gjør den tyske bombingens historie i Norge til en slags kulturhistorie hvor leserne kan kjenne seg igjen.

Det er fristene å fortelle om mange steder som ble bombet, men det aller meste er bare leit og tragisk. Det kan leserne finne ut av selv i denne instruktive boken som med fordel kan leses av både yngre og eldre. Den har noe å fortelle, noe viktig, at demokratiet er det viktigste vi har og at det må vernes og hegnes om hver dag – 365 dager i året.

La meg likevel nevne et sted som ble bombet for å gi en smakebit på hva denne boken inneholder, nemlig Berkåk i Trøndelag. De første tyske flyene ble observert over Berkåk 10. april 1940. De ble beskutt av mannskaper på bakken, men ble ikke påført skade. De tyske flyene skjøt tilbake, men bombet ikke. Dette fortsatte til 15. april. Først 25. april ble Berkåk bombet, og bombetoktet fortsatte mot Meldal i Orkdalen. Det ble ikke meldt om personskader, men dagen etter ble et våningshus og en låve bombet. Den 29. april ble jernbanestasjonen på Berkåk truffet som sammen med to våningshus brant ned. Jernbanelinjen ble også ødelagt og strøm- og telefonledningene fra bygda ble ødelagt.

I sum er ikke det som skjedde på Berkåk så ille, men bombingen førte her som alle andre steder hvor Luftwaffe slo til med seg usikkerhet og terror. Det hele virker veldig planmessig. Hele tiden var de tyske flymaskinene på offensiven og bombingen fortsatte nordover og litt bakover.

Slik som på Berkåk beskriver forfatteren sted for sted som ble bombet innenfor det aktuelle tidsrom og tar leserne med på gjenoppfriskning av kunnskap som i mange tilfeller er i ferd med å bli glemt.

Denne bokens verdi ligger i lokalhistorien for å minne den enkelte leser om hva som skjedde, men den gir også et godt stykke på vei det store overblikket som forteller om en viktig begivenhet i Norge som ledet til fem års okkupasjon under den nazistiske jernhæl. Alvoret i dette kan vi aldri komme forbi.

Jørn-Kr. Jørgensen