Arne Danielsen
Sporvogn i øyet
Arne Danielsens trettende bok og tredje roman «Sporvogn i øyet» henter sin hovedhandling fra sporveismiljøet i Oslo – særlig blant høka-vogner og andre skinnegående farkoster hvor vi får møte den ene originalen etter den andre. Sporveisfolk alt sammen.
Danielsen kjenner sporveismiljøet bedre enn noen. Som mangeårig ansatt både med og uten uniform og som informasjonsdirektør i T-banens administrasjon, kan han både slangen og uttrykkene. Og disse spiller han ellevilt og herlig på i denne romanen. Det er morsomt å lese og selv om det er langt fra noen underholdningsroman Danielsen har skrevet, glimter han til så smilebåndet rykker både her og der.
Å fortelle inngående om plottet kan være med på å ødelegge den store leseropplevelsen, så det skal jeg la være. Det er viktigere at den som vil lære og la seg underholde om trikk og sporveissjargong leser. Det er langt fra bortkastet tid.
Arne Danielsen tar leserne med ut i skinnegangen og lar oss få møte alle merksnodighetene, alle vanskelighetene, alle gledene og alle utfordringene sporveisfolk står midt oppe i så godt som 24 timer i døgnet. Alt fra bremser til skifte av sikringer, til møter på oppholdsrom og samtaler sporveisfolk imellom om fagorganisering og til tider beinhard organisasjonskultur.
Mange har virkelig noe å lære av dette.
Oppe i alt dette sper han på med et raust og realt persongalleri, og lar leseren få møte folk som de er – nakent og nært. Det gir boken både nerve og troverdighet, og historien strekkes langt ut over «tut og kjør» og det evige spørsmålet: Har De løst billett?
Fordi Arne Danielsen er en mann med perspektiv på livet og helst med en noe intellektuell tilnærming – uten å bli for politisk – tar han oss med både til England og India. I England møter vi fotballen og i India sjakken. På en forunderlig og litt elegant måte binder han det hele sammen og plasserer alt i sin egen uniformslue.
Om dette ikke er en privat bok – det er det ikke – er det en personlig roman om en del av Danielsens liv hvor han har dyttet inn elementer og gjort det til lesverdig litteratur. Det er godt gjort og forteller også om et følsomt og iakttagende sinn hvor selv små detaljer har sin plass i handlingen.
Arne Danielsen skriver et lett og tilgjengelig språk hvor det glir radig gjennom både avsnitt og sider, og hvor det virker som om ønsket er å formidle noe fra et liv som ikke så mange har levet. Det gir boken en egen berettigelse som leseren vil finne ut av når punktum settes.
Den som vil kan bli med Arne Danielsen på en skikkelig trikketur i «Sporvogn i øyet». Billetten er å kjøpe boken. Da er du garantert en hyggelig lesestund med Arne og Arnes venner uten at du blir sjakk matt!
Jørn-Kr. Jørgensen