Med boken «Etterslått» har Inge Eidsvåg igjen lagt på bordet en meget lesverdig bok som ikke bør gå interesserte lesere forbi. Inge Eidsvåg behersker skriveteknikken – lett, beskrivende og klart. Han får frem det han vil.
I «Etterslått» har Eidsvåg fordypet seg i livet til noen av sine medvandrere innenfor dikt og diktning; blant dem både Alf Prøysen og Tor Jonsson, men også Cornelius Vreeswijk. Eidsvåg åpner boken med et sitat av ingen ringere enn Stefan Zweig – og mellom disse punktene – Prøysen, Jonsson, Vreeswijk og Zweig plasserer han sine refleksjoner. Dette er lesestoff for sjel og sinn. Gode refleksjoner og resonnementer som sitter og sitter igjen fordi de er gjennomtenkt av en klok mann, og det kan være så mye etterslått det bare vil. Inge Eidsvåg makter å løfte det opp og frem og gjør det spennende og interessant å lese.
Det gjelder f.eks. det han skriver om Cornelius Vreeswijk; den nederlandsk-svenske trubaduren som sang seg inn i alles hjerter med tekster enhver kunne kjenne seg igjen i og som personlig levde et så håpløst liv at langt det halve kunne være nok. Men han var en guddommelig visesangforfatter, skribent, visesanger og artist som viste andre vei.
I et langt kapittel forteller Eidsvåg om Cornelius Vreeswijks liv og løfter han fram som en hedersmann. At den norske forfatteren Jan Erik Vold samlet Vreeswijks forfatterskap i fem store bind, gjør at han blir stående når all verdens grammofoner ikke lenger surrer. Vi vil så gjerne høre «Turistens klagan» en gang til hvor siste verset lyder slik:
«När inga ungar längre finns är allting slut
Vad är det då för mening om man står ut?
Visst har det blivit kaos i tidens lopp
Men så länge det finns ungar så finns det hopp.»
– med herlig barnelatter som «tonefølge». Det gir mening, det skaper refleksjon, men fremfor alt gir det håp – og trøst. Du snakker om etterslått!
Jeg er en stor fan av Inge Eidsvågs forfatterskap. Han skriver så folk forstår, og det er så godt som aldri et kjedelig øyeblikk i hans bøker.
Mot slutten av foreliggende bok tar han opp spørsmålet om kunstnerne kan gjøre noen forskjell i dagens verden? Selvfølgelig kan de det. Deres oppgave er å provosere, forarge – kort sagt få folk til å tenke.
Jørn-Kr. Jørgensen