Geir Arild Høiland og Torstein Bjaaland
Stay Behind
Få historier i Norge er så hemmelig som historien om Stay Behind; noe vi liksom ikke skulle vite om, men som mange likevel ante var der – en skjult organisasjon som skulle forsvare Norge i tilfelle krig. Nå foreligger første bind av historien om noe ingen skulle vite eksisterte. Det er interessant.
I et raust første bind på over 600 sider forteller de to forfatterne Geir Arild Høiland og Torstein Bjaaland om Stay Behinds bakgrunn, oppbygging og historie. Her er det mye å hente for den som er interessert i slikt stoff, for mye av dette har ikke vært offentliggjort på denne måten tidligere.
Det var først i 1978 da politiet avslørte et «hemmelig» våpenlager hjemme hos en skipsreder i den mer kondisjonerte del av byen, folk flest ble gjort litt oppmerksom på hva som førte seg i «det hemmelige Norge». Få sa noe, og kriminalpolitiet ristet på hodet og undret seg, men skipsrederen fortalte at han «kunne forklare alt», og siden har ballen om Stay Behind i Norge rullet.
Skipsrederen var sentral i en hemmelig arme vi ikke skulle vite om – og armeen hadde både et hovedkontor og mange tilknyttede personer som ikke sa et ord. Slik var det – og slik må det være om det hele skal fungere når det gjelder.
Bakgrunnen for opprettelsen av Stay Behind var selvfølgelig den skjøre og til dels vanskelig freden i mai 1945 etter fem års kamp mot den tyske okkupasjonsmakt, og ønsker om å være på vakt og så og si klar om det skulle oppstå andre krefter som ville «ta» Norge.
Stay Behind ble opprettet i det små og stille – og har siden vokst og i 2023 er det få eller ingen som vet hvor omfattende, hvor stor og hvor slagkraftig en slik organisasjon er. Kanskje det kommer avsløringer i bind II?
Foreliggende bok gir leseren innsikt i Stay Behind – litt om hvordan det var og hvordan det ble, hvordan lojale nordmenn uten opphør etablerte et forsvar mot en fremmed makt de ikke visste – men bare ante og gjettet – hvem kunne være. Mange, svært mange, arbeidstimer ble nedlagt for å organisere det hele og få det opp «å stå». På en forunderlig måte ble det en slags hæravdeling med mange ingredienser. Og hele tiden var det hemmelig.
Dette er interessert lesestoff for enhver som er opptatt av Norge og forsvaret av Norge, men også av andre som vil vite mer om hva som foregikk «bak dørene». For den som tror på åpenhet – og hvem gjør ikke det – er bind I et funn. Bind II sees frem til med den aller største spenning.
Det er godt gjort å skrive en bok av det omfang forfatterne har gjort. Det krever studier, undersøkelser og innsikt langt ut over det en kan forvente. Men det er forfatterens «svøpe» – arbeid, arbeid, arbeid.
Resultatet er veldig bra. Det er bare å glede seg til bind II.
Jørn-Kr. Jørgensen