At Åsfrid Fagervik kun har 24 timer i døgnet tilgjengelig er nesten litt vanskelig å tro. I løpet av døgnets tilmålte tid skal hun ha tid til å dykke, jakte, fotografere, skrive bok, undervise, anlegge kirkegårder, og innimellom ha ansvaret for gigantiske kunstprosjekt som ”Spor i sand”.
Det var i september 2006 at fritidssjef Ulf Ludvigsen og Inger Kyllesø tok kontakt med denne energiske landskapsarkitekten for å diskutere et stort 2008-prosjekt.
- Vi hadde en liten, hva er det dere kaller det her nede? En liten ”drøs” om prosjektet, sier Fagervik.
- Prosjektsøknaden var klar, og de hadde fått positiv tilbakemelding. Retningslinjene var at det skulle skje på stranden, og at alle de fire Jærkommunene skulle være involvert. Ellers var alt åpent.
- Hva tenkte du da, og hvilke idèer fikk du?
- Det var veldig spennende, og det var artig å bli invitert med på noe sånt. Jeg så for meg store former på strendene, sier Fagervik, og legger til at tanken fra starten var at flere strender skulle tas i bruk.
- Kostnadsrammer og logistikk gjorde at vi bare tok fatt i èn strand. På dette tidspunktet dreide det seg mest om å legge rammer. Det var ennå ikke dannet noen prosjektgruppe eller designgruppe. Det var i fjor vår at vi kom på dette med relieffene. Vi hadde samtaler med diverse kunstnere som vi mente kunne være aktuelle. Vi var ute etter noen som hadde drevet med keramikk, skulpturering og undervisning. De to vi valgte ut hadde alle disse tre egenskapene, sier Fagervik, og sikter til keramiker Runar Olsen og kunstneren Pamela Cranner.
I helikopter
Fagervik har stått i spissen for en prosjektgruppe bestående av representanter fra de fire kommunene, og en designgruppe bestående av en designer, to kunstnere og en landskapsarkitekt, altså henne selv.
- Hva har vært den største utfordringen i dette prosjektet?
- Det er jo et enormt prosjekt med tanke på både omfang og antall deltakere, så det er naturlig nok mye å tenke på. Jeg har vel egentlig styrt alt fra logistikk til bannere som skal være på stranden.
- Hvordan var det å være med på selve åpningen?
- Det var delig å endelig kunne puste. Jeg var oppe i heilkopter like før utstillingen åpnet. Det var en veldig fin opplevelse, sier hun, og forklarer hvordan et stort stykke landskapskunst kan beskues:
- Et stort prosjekt som dette kan ses på minst tre måter: Du kan gå midt i selve kunstverket, du kan stå på sanddynene og få oversikt, eller ennå bedre, du kan fly over det med helikopter.
Identitet
For å virkelig kunne lese dette kunstverket har det nesten vært påkrevd med et helikopter. Fra oven var det mulig å se kunstverket som en setning skrevet i runeskrift: ”No er eg heime att”.
- Det vi ønsket å formidle med installasjonen var hvor viktig det er å ha en identitet og en tilhørighet, forklarer Fagervik.
- Hele utstillingen startet med at du måtte gå gjennom en port som var formet som et DNA, og det er jo det første sporet vi får i oss når vi blir til. Jæren er dessuten en av de stedene du virkelig finner mange spor fra fortiden. Vi hadde installasjoner som var for familie, fellesskap, og vi hadde livstreet som skulle symbolisere generasjoner. Vi hadde også spiralen som symboliserer gjenfødelse og evig liv, forklarer den energiske landskapsarkitekten fra Leirfjord på Helgeland.
Hovedoppgave i Afrika
Åsfrid Fagervik flyttet til Stavanger i 2001 etter endt utdanning fra daværende Ås landbrukshøyskole. Hovedoppgaven skrev hun i Malawi i det sørlige Afrika. Den skulle egentlig handle om utformingen av et større natur- og friluftsområde, men kom i stedet til å dreie seg om by- og veiplanlegging.
- Afrika er Afrika, litt sånn ”manjana, manjana”, sier hun og sikter til at alt ikke alltid blir som planlagt der.
- Det var en utrolig flott opplevelse. Vi var på safari med flodhester og elefanter rett utenfor vinduet.
Fagervik er ikke uvant med dyr, og tenker at hun like gjerne kunne ha utdannet seg til veterinær. Hun har odel på ikke mindre enn to garder i hjembygda, både fra moren og faren. Der har hun i tillegg både hest og fem sauer. En av de store lidenskapene er å gå på jakt, og hjemtraktene byr på både terreng for småvilt og storvilt. Dessuten liker hun å dykke, og er styremedlem i Stavanger dykkersenter. En annen stor lidenskap er fotografering, og det er også en del av jobben. I tillegg underviser hun i fotografering, og hun holder på med en bok om digital fotografering og digital bildebehandling. Den skal etter planen ut til høsten.
- Du kan si at manuskriptet til boken har vært klart lenge. Jeg har tatt utgangspunkt i undervisningsmateriellet, og sydd det litt om sånn at det har blitt en bok, sier hun, og får det til å høres ut som noe hun har gjort i lunsjpausen.
- Jeg er en potet, eller et jordeple som de sier her på Jæren. Jeg gjør veldig mye forskjellig, og jeg er nok kreativ. Jeg mener at jeg er god til å gjøre det jeg liker.
Fagervik driver for seg selv, og har kontor ved Tungenes fyr.
- Fordelen med å drive eget firma er at jeg i større grad kan velge det jeg selv vil jobbe med, avslutter hun.
Redaktør -