- Jærbonden er vant til å jobbe hardere enn bønder i andre deler av landet. Den innstillingen gjør at bøndene på Jæren kommer til å klare seg også i framtiden, mener Oddvar Anda.
- Det vil alltid være landbruk på Jæren
Arbeidsmedisiner Oddvar Anda har i løpet av et langt yrkesliv bokstavlig talt tatt pulsen på bøndene utover Jæren.
- Jærbonden er helt spesiell, mener Anda.
- Jærbonden har aldri gått etter klokka, men har arbeidet så lenge det har vært lyst ute. Driftigheten og arbeidsviljen er særdeles stor hos bønder på Jæren. Ser man historisk på fremveksten av det jærske bondesamfunnet, kan man trygt si at jordbruket har kostet. Før jorda i det hele tatt skulle kunne nyttes effektivt, måtte den ryddes for steinen som jo vokser her på Jæren. På Østlandet var jorda lettere å ta i bruk, og krevde ikke så mye slit. Og den iherdige arbeidsmentaliteten lever fremdeles hos bønder på Jæren, mer enn hos bønder andre steder i landet. De har et voldsomt driv, sier Anda engasjert.
- Sliter på helsa
Lege Oddvar Anda har både faglig og erfaringsmessig tyngde bak sine ord. Som pensjonert bedriftslege og flittig brukt foredragsholder i emnet bønders helse, vet han bedre enn de fleste hvilke offer som daglig gjøres for å holde hjulene i gang i det jærske landbruket.
- Formelen for suksess som bonde var enklere før. I korte trekk var det slik at jo mer man jobbet, jo større ble inntektene fra gardsdriften. Formelen er ikke så enkel i dag. Man kan stå på til man blir blå i ansiktet, men det gir likevel ingen sikkerhet for vellykket drift. Skiftende krav fra både myndigheter og forbrukere, samt mer konkurranse fra utlandet, skaper usikkerhet og økonomiske bekymringer blant gardbrukere, mener Anda.
- Når man stadig hører fra statlig hold at antall bønder skal ned, og at jordbruket er oversubsidiert, skjønner jeg godt at mange velger å legge ned gardsdriften og satse på helt andre ting.
Endringsvegring
De siste 20 årene har antall bønder blitt halvert her til lands. På Jæren er tallene ikke fullt så drastiske, men tendensen er likevel klar: Det blir færre og færre som har landbruk som levevei.
- Bøndene har vært preget av en sterk kultur bygget på gamle tradisjoner og verdier. I dagens virkelighet med raske endringer og nye krav til bondeyrket, kan den sterke kulturen oppleves som en overlevelsesmessig svakhet. Kulturen gjør at bøndene får vegring mot endring, og blir trege til å tilpasse seg nye produksjonskrav. Mange kjemper en lang og forgjeves kamp. Tradisjonene knyttet til en familiegård er vanskelige å gi slipp på selv om tallene dømmer videre drift nord og ned. Og det er annerledes når en gård må legges ned enn når et industriarbeidssted avvikles. Gården er ikke bare arbeidsplassen, den er også et hjem, forteller Anda.
Driftige
Men Anda frykter ikke for jærbondens fremtid.
- Vi må ikke svartmale situasjonen, det vil alltid være et aktivt landbruk på Jæren. En god del bønder tjener tross alt godt. Med den arbeidsmentaliteten som mange har fått inn med morsmelka, vil det alltid være noen som overlever som bonde og kan føre familietradisjonen videre i mange slektsledd. Tradisjonene lever på Jæren og mange jærbuer er stolte over å være bønder. Det er et viktig poeng, påpeker Anda.
- Og de som velger å legge ned garden og pakte bort jorda klarer seg fremragende på andre områder i arbeidslivet. Den jærske driftigheten og arbeidsmentaliteten er stor nok til å holde jærbuen i jobb. Både i landbruket og på andre områder, mener Anda.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -