Egil Johan Ree var NRK sin korrespondent i Moskva i årene 1971 til 1975. Sammen med andre journalistkollegaer fikk han god kontakt med de såkalte ”uoffisielle” kunstnerne der borte. Gjennom den kontakten samlet han seg en liten kunstsamling som i disse dager vises ut på Hå gamle prestegard.
- Jeg angrer på at jeg ikke skaffet meg flere bilder, sier Ree i dag. Uten at han ønsker å gi noen eksakte tall, har han virkelig fått erfare at kunst kan være et lønnsomt investeringsobjekt.
Fire av bildene har han sendt til London. Der skal de auksjoneres bort. To er allerede solgt. Men det var ikke først og fremst investeringsaspektet som stod i sentrum når han kjøpte bildene.
- Hvordan kom du i kontakt med disse kunstnerne?
- De fleste vestlige korrespondenter interesserte seg litt for dette miljøet. De var jo opposisjonelle og litt på siden av det offisielle samfunnet. Det var derfor interessant og litt pikant for oss å følge med på hva de gjorde, minnes Ree, og legger til at han nok var litt mer kunstinteressert enn mange av sine kollegaer.
- To av disse kunstnerne ble jeg personlig kjent med, og vi ble gode venner. De to var Victor Kulbak og Vladimir Galatsky. Kulbak var i slutten av 20-årene da jeg traff ham, mens Galatsky var noe eldre. Vi var sammen en del privat, og jeg kjøpte, og også til dels fikk, bilder av dem. Begge kunstnerne emigrerte til Sverige. Galatsky ble værende der, og bor der fortsatt, mens Kulbak dro til Paris, sier Ree. Han har fortsatt kontakt med dem begge, og sier at de har klart seg bra som kunstnere også etter at de forlot hjemlandet. Det var tilfeldigheter som gjorde at Ree i sin tid begynte som korrespondent i Moskva:
Tilfeldig til Moskva
- Når begynte du å interessere deg for Russland?
- Egentlig ikke før jeg ganske tilfeldig ble korrespondent i 1971. Jeg burde kanskje ikke være det, jeg kan ikke russisk en gang, sier Ree.
- Det var ikke så mange russisk kyndige å ta av den gang. Etter meg var det stadig flere som studerte Russland mer spesifikt, og også lærte seg språket.
Ree minnes at det var kjekke og begivenhetsrike år.
- Det var en annen verden der enn det vi var vant med. Det var i sovjettiden, med et helt annet styresett, og du måtte jobbe på andre måter enn i frie vestlige frie land. Avisene var ensrettede, og staten hadde monopol på all informasjon. Vi måtte lese mye mellom linjene.
Jeg måtte legge om arbeidet litt, minnes Ree, og kommer med et eksempel:
- I et vestlig land kan du ringe til departementene og du kan omgås politikere på en annen måte. I Moskva var det ikke mulig å ta sånne telefoner. Alle andre vestlige korrespondenter hadde det selvsagt på samme måten. Det gjorde at vi journalister utviklet et tettere samarbeid oss imellom enn det som nok er vanlig i andre land. Jeg hadde spesielt nær kontakt med de andre skandinaviske journalistene, sier Ree, og legger til at han hadde spesielt god kontakt med Aftenposten, NTB og Sveriges radios utsendte medarbeidere.
- Vi fire holdt mye i hop.
- Ble dere motarbeidet på noe vis?
- Ikke direkte, men vi ble passet på, og de som gikk over streken risikerte i verste fall å bli utviste. Myndighetene fant ut at Sveriges radios mann hadde gått over streken med noe stoff han hadde laget om Andrei Sahkarov, så han ble utvist.
- Husker du hva han gjorde?
- Han laget noen store intervju med fredsprisvinneren. De kom både på radio og i aviser, og det var i en litt følsom periode. Det var under en sikkerhetskonferanse i Helsingfors, og det handlet om vanskelige spørsmål som fri informasjonsflyt, minnes Ree.
Utfordrende samarbeid
- Hva tenker du om Russland i dag?
- Det er jo et helt annet land enn i min tid, men det er åpenbart fortsatt ganske autoritært, sier Ree, men legger til at vesten bør ha en større forståelse for hvorfor Russland handler som de gjør i Kaukasus.
- Etter lang tid med usikkerhet føler Russland seg stadig mer som en stormakt, og de blir provoserte av at vesten spiser seg innpå med Nato og rakettbaser.
- Tror du næringslivet i Norge og på Jæren kan knytte fruktbare kontakter med et russisk næringsliv?
- Det er flott at handelskammeret jobber for mer kontakt. Det er et kjempestort marked der borte, sier Ree, og legger til at en aktør som Kverneland absolutt bør ha gode muligheter der.
Ree tror også at andre bransjer i næringslivet godt kan kaste blikket østover, men understreker at det er mange utfordringer med en slik satsning:
- Det er fortsatt et tungt byråkrati i Russland, så det er nok ikke lett å komme inn. Og så har de vel fortsatt en del problemer med korrupsjon vil jeg anta.
Ree legger også vekt på at et stadig mer utstrakt økonomisk samarbeid vil dempe mulighetene for konflikt mellom våre to naboland.
Lang karriere
Ree begynte som journalist allerede under gymnastiden i 1955. Da var han ferievikar i senterpartiavisen ”Rogaland”. Deretter studerte han filologi og statsvitenskap i Oslo, før han fikk et tilbud om å prøve seg i Dagsnytt i 1961. Der ble han fast ansatt i 1963. Etter fire år som korrespondent i Moskva, fortsatte han i utenriksredaksjonen, og reiste rundt omkring i verden. Han var blant annet i Spania i 1975 og dekket avviklingen av det fascistiske regimet til Franco. Deretter bar det til Stavanger og stilling som redaksjonssjef i NRK lokalen. Ree er også kjent som radiokåsør i programmet Her og nå på NRK P1, hvor han i en årrekke har bidratt med ofte underfundige og sarkastiske kåserier.
Redaktør -