Martin M. Haarr mener at det må være en drøm for jærbonden å sette plogen i den svarte og næringsrike jorden i de langstrakte viddene i Kaliningrad. Haarr er medlem i norsk-russisk handelskammer, med landbruk som spesialområde. Han jobber for at norsk landbruk og landbruksrelatert industri skal åpne øynene for mulighetene i Russland.
- Potensialet for mer samhandling i landbruket er stort, sier Haarr bestemt.
- Det er stor vekst i Russland, og inntektene er mye større nå enn tidligere. Det har ført til at myndighetene delegerer midler til regioner som har et godt potensial i både landbruk og fiskeoppdrett. Disse regionene har dermed fått en ny mulighet til å satse på basisfaktoren mat. De har et landbruk som aldri har blitt skikkelig prioritert. De gamle kollektivbrukene har mange steder blitt oppløst, og de jobber nå med å privatisere disse. Derfor er de på utkikk etter samarbeidspartnere som kan være med å bidra, sier Haarr.
- Både tyske og hollandske banker har allerede gått inn og kjøpt opp landområder. Driftsènhetene er enorme. Vi snakker ikke om hundrevis av mål, men tusenvis. Haarr sier videre at størrelsen på ènhetene gjør at de i større grad blir drevet som regulære bedrifter.
Kaliningrad
Som medlem av handelskammeret har Haarr hele Russland som arbeidsfelt, men det er noen områder som utmerker seg som mer interessante.
- Kaliningrad er et svært interessant område. Russiske myndigheter har lagt seg i selen for å gjøre dette området mer tilgjengelig for utenlandske interessenter. Målet er at terskelen for å etablere seg her ikke skal være så høy. For eksempel så har de tatt bort momsen. Dessuten er dette et gunstig område fordi det er kort avstand til markedene, og det har gode skips- og flyforbindelser. Vi kan nesten kalle det for et nærområde, mener Haarr.
- Ingen av de nordiske landene har fullt ut utnyttet potensialet i denne regionen. Ikke minst byr det på et fantastisk jordbruksområde. Jeg tror det må være en drøm for en jærbu å se disse viddene, og senke plogen i denne svarte og næringsrike jorden under disse klimatiske forholdene. Her kan du dyrke omtrent hva som helst, sier Haarr begeistret.
Han sier videre at det gigantiske markedet med stadig mer kjøpekraftige russere omtrent gjør Russland til det Amerika var for nordmenn på slutten av 1800-tallet.
Moderne bønder
- Men er det noen tradisjon for den jærske bonden å dra ut og produsere mat på fremmed jord?
- Det har vært en stor endring i strukturen i landbruket, og vi ser i dag at gardsbruk slår seg sammen til større enheter. Satt litt på spissen så har du i dag den nye godseieren med husmenn rundt. De som er med i samdriften har kanskje en annen jobb, og har gått inn med egen jord som innsatsfaktor. Det blir et slags aksjeselskap, der hver bonde går inn med sin egen produksjonskvote.
I lys av denne utviklingen mener Haarr at det alltid vil være noen som har lyst å satse videre.
- Noen bønder fra Østfold var borte der for 14 dager siden. De besøkte et spesielt område og fikk sett på mulighetene. Verden har blitt så liten nå med alt vi har av kommunikasjon. Jeg mener at det norske landbruket bør være med på den veksten vi nå ser i Russland. Det vil også styrke samholdet mellom Norge og Russland.
Foruten Kaliningrad mener Haarr at det er gode muligheter for å etablere landbruksrelatert virksomhet også i områdene rundt Moskva og St. Petersburg. Her er avstandene korte til folkerike områder med en stadig mer kjøpekraftig befolkning.
Handelskammeret bistår
Haarr mener at et bredt spekter av bransjer knyttet til landbruket med fordel kan rette blikket østover, men at etableringsfasen kan være vanskelig.
- Det begynner å løsne litt for Kverneland sin satsning i Russland. Vi var nylig på en stor landbruksmesse i Moskva, og der hadde Kverneland en flott stand. Kvernelandnavnet klinger godt i Russland, slår Haarr fast.
- Det blir assosiert med kvalitet. Kverneland har selvsagt erfart at det å komme inn på markedet er en tøff prosess. Først må de finne ut hva landbruket i Russland har behov for, og det er ikke nødvendigvis det samme som her hjemme, sier Haarr, og legger til at andre samfunnsmessige forhold også kan problematisere etableringen.
- Bedrifter kan være usikre på hvor betalingssikre samarbeidspartnerne er. Dessuten er ikke Russland helt ukjent med korrupsjon. Handelskammeret trekker veldig tidlig inn lokale myndigheter. Det gjør etableringen tryggere, og de bistår også med å opprette kontakter med russiske samarbeidspartnere.
Haarr mener at det også er viktig å sette seg inn i den lokale kulturen:
- Det å forstå kulturen er en del av det å gjøre leksen før du reiser bort. For å sette det litt på spissen kan du si at når du skal gjøre forretning med tyskere, så må du stille med blanke sko. Når du skal gjøre forretning med russere må du ta på deg den mørkeste dressen, sier Haarr, og ler.
Ellers har han et lesetips til de som ønsker å bedre forstå den russiske mentaliteten:
- Sekretæren i handelskammeret i Oslo, Katarina Smethanina, har skrevet en fantastisk god og lettlest bok som heter ”Russland og russere”. Hun skriver om kulturen, om humoren, og om hvorfor folk er som de er. Denne boka vil jeg anbefale som obligatorisk før du drar til Russland, sier Haarr.
Det mystiske øst
Haarr jobber til daglig med kvalitetssystemer i landbruket. Han har selv vært bonde, så han kjenner landbruket godt. I tillegg driver han også som konsulent innen landbruket når det gjelder miljøspørsmål.
- Hva var det som gjorde at du fikk en interesse for Russland?
- Jeg har alltid vært interessert i dette landet. Jeg husker når læreren trakk ned kartet i klasserommet. Da tenkte jeg at det var noe mystiske med dette landet i øst, det hadde en spenning i seg, minnes Haarr.
- Russland er et land som jeg lenge har hatt lyst å reise til. For ca. to år siden meldte jeg meg inn i Handelskammeret, og da fikk jeg muligheten til å se litt på dette landet. Jeg ville se på hvordan de jobber, og hvordan de ser på markedsmulighetene der borte. Det de ønsket var at jeg skulle se på samarbeidsmuligheter innen landbruket. Dessuten var handelskammeret veldig interessert i landbruket her på Jæren, avslutter Haarr.
Redaktør -