Marianne Stenerud er profesjonell historieforteller. Hun graver fram gamle folkeeventyr, gir dem sin personlige vri, og serverer dem muntlig til publikum. Akkurat slik som historier ble spredt før Gutenberg gjorde det mulig å lage bøker. Den 22. mars inviterer hun alle barn til en eventyrstund i Storstova på Bryne.
”Hører du at sanden synger? Hører du at bladene på trærne hvisker? Hører du historiene? De skjuler seg i havet, i skogen, i trær, i elver, i fjell, i vinden, i ilden og i sanden. Verden er full av fortellinger. Nå er det tid, tid for å følge spor som fører oss inn i fantasiens rike. Tid for å møte de merkeligste skapninger fra de tidligste tider. Det er tid for å lytte til jordens skatter av eventyr, legender og myter.”
Slik lokker Stenerud alle barna til sin forestilling.
- Hvorfor heter forestillingen din Dragespor?
- Dragesporene referer til spor etter historier og eventyr som finnes over alt, og dragen er en fantasifigur som vi forbinder med eventyr, sier Stenerud.
- Hva vil det si å være fortellerkunstner?
- Dette er en god gammeldags fortellertradisjon. Jeg jobber med historier fra folkeeventyr, myter og legender. Jeg tar utgangspunkt i historier, og så gjør jeg dem til mine egne, og der kommer fortellerkunsten inn. Jeg bruker først lang tid på å finne en historie, en som jeg faller for og synes er interessant. Da har jeg et godt utgangspunkt. Så jobber jeg med fortellingen på ulike måter, og lager min egen versjon, og på den måten gjør jeg den levende for publikum. Fortellerkunst i aksjon er jo selve møtet med publikum, og det blir veldig forskjellig fra gang til gang. Det blir annerledes i forhold til for eksampel en skuespiller som har teksten klar og ferdig. Jeg er åpen i forhold til respons fra publikum, og det gjør at forellingene kan forandre seg undervegs, forklarer historiefortelleren.
Vrir og vender på fortellingene
- Hva er det egentlig du gjør med historiene?
- Jeg tror at dersom flere personer leser samme historie, så oppfatter vi den forskjellig. Jeg kan finne ting i historien som jeg vil legge spesielt vekt på, og kanskje noe jeg vil ta bort. Dersom det er noe jeg synes er litt gammelmodig, som ungene ikke forstår i dag, så forandrer jeg det. Jeg gjør historien mer aktuell, nærmere dagens samfunn. Jeg kan også legge til regler, jobbe med karakterene, la nye ting skje, og på den måten farge historien, forklarer Stenerud.
- Det er sånn historier har blitt til i starten. De vandret muntlig, og da endret de seg og ble kanskje enda tydeligere og med mer personlige. Det er naturlig at en historie endrer seg, det er ikke bare en tekst, det er en historie som blir nær meg, og som får betydning for meg, understreker Stenerud.
- Hvor finner du tekstene?
- Jeg leser mye i både gamle og nye eventyrbøker som jeg finner både på biblioteket og nettet. Og så har jeg hundrevis av bøker hjemme. Jeg synes det er gøy å lese eventyr fra mange steder i verden. Eventyrene og temaene går jo ofte igjen uansett hvor de kommer fra i verden, hva menneskene er opptatt av, utfordringer og problemstilinger. Men samtidig er de farget av kulturen der de kommer fra. Dermed lærer jeg litt om andre kulturer, og det er en veldig spennende del av arbeidet. Og så tenker jeg at det er moro for barn å høre historier fra plasser de ikke kjenner til.
Stenerud har vært historieforteller i fem år, de siste to og et halvt årene på fulltid. Hun har tidligere jobbet som lærer i praktisk-estetiske fag, og har studert dramaturgi og fortellerkunst i Oslo. Hun er bosatt i Stavanger.
Redaktør -