Rådmann Ivar Undheim har vært interessert i jobben som leder for Spitsbergen Lokalstyre lenge. Nå har drømmen gått i oppfyllelse.
Etter 22 år som rådmann i Klepp kommune, pakker Ivar Undheim koffertene til høsten, og drar sammen med kona til Svalbard. Der skal han være i minst seks år, og lede Longyearbyen lokalstyre. Han har ikke fått kalde føtter ennå.
- Har du en dragning mot polare strøk?
- Tja, jeg har jo vært der fire ganger før, både som turist og på jobbintervju.
- Hva slags stilling er det du skal inn i?
- Jeg skal være administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre. Her hjemme ville vi nok ha kalt det rådmann. De steller med stort sett de samme tingene som kommunene. Men her hjemme har vi mye som er interkommunalt. Der oppe må de ta seg av alt selv, strøm, vann, kloakk og avfall. I tillegg ligger både barnehage og skole under lokalstyret. Skolen er en 1-13 skole, det vil si at det er grunnskole og videregående i ett. Så har du kultursiden som den tredje delen lokalstyret tar seg av, forklarer Undheim.
- Hvordan er egentlig det politiske systemet på Svalbard?
- Longyearbyen lokalstyre tok over i 2002.
- Tok over etter hvem?
- Svalbard samfunnsdrift AS. Det var faktisk et reint aksjeselskap med styre, men der staten eide alle aksjene. Det drev alle funksjonene bortsett fra skolen, sier Undheim, og forklarer videre hvordan organet han skal lede er bygget opp.
- Det er et politisk valgt organ på linje med et kommunestyre. Styret har femten medlemmer, og de partiene som er representert er Høyre, Arbeiderpartiet, Svalbardlisten, og en tverrpolitisk liste. Ap har ordføreren, men tittelen er Leder for Longyearbyen Lokalstyre. Så i navnet er det ingen kommune, men det ligner. Men det er noen forskjeller. Kommunen her forholder seg til kommunaldepartementet, mens på Svalbard forholder de seg mer til Justisdepartementet. Kommuneloven gjelder ikke der oppe, men de har tatt mestedelen av loven, klippet ut og limt den inn i Svalbardloven, sier Undheim, og ler godt.
Lang erfaring
I tillegg til en mangeårig dragning mot Svalbard, har Undheim også alltid hatt en dragning mot offentlig forvaltning. Femtifireåringen fra Kartavoll i Time var Helse- og sosialsjef i Sola kommune før han ble rådmann på Klepp. Han har en juristutdanning i bunn, og har tilleggsutdanning i kommunalrett, ledelse og økonomi. Han har vært politifullmektig i Rogaland politikammer, og konsulent i Bergen- og omegn friluftsråd.
- Kombinasjonen med juridisk embetseksamen og praksis i politiet gjør at jeg har en advokatbevilling, og kan kalle meg advokat, sier Undheim godt tilbakelent i rådmannstolen, og med hendene foldet bak hodet.
- Hva er det med kommune og offentlig forvaltning som er så spennende?
- Det er interessant, det skjer ting, og det er samfunnsbygging. Kommunen er viktig for folk i dagliglivet. Det var nok offentlig rett jeg likte beste av jussen, sier Undheim.
En sjettedel av Norge
- Når begynte du å tenke på Svalbard?
- Det var vel i 1988.
- Hvorfor?
- Jeg tror det startet med en kompis som hadde vært der på sommerjobb eller noe sånt. Etter det har jeg fulgt med på det som har skjedd der oppe, og har abonnert på Svalbardposten.
Rådmannen forteller videre om øygruppen oppe i Nordishavet.
- De har passert 2000 innbyggere på Svalbard. Longyearbyen er dobbelt så stor som Klepp kommune, og er på vel 200 kvadratkilometer. Svalbard er 61 000 kvadratkilomenter stort. Det utgjør faktisk så mye som en sjettedel av Norge. Alt som ligger utenfor Longyearbyen er det Sysselmannen som har overadministrasjon på. Ellers så er det bosetninger i Barentsburg, der er det vel 500 russere. Så er det Ny Ålesund som er en rein forskningsbase. Det er en gammel gruveby. Det var der Kings Bay ulykken var. Kings Bay eksisterer fortsatt som AS. De drifter Ny Ålesund, nærmest som et stort hotell. Så har du Sveagruven. Der er det ingen fastboende, men det er her du finner den største gruveaktiviteten. Men de som jobber der bor enten i Longyearbyen eller på fastlandet. Det er mer en anleggsplass. Ellers er det noen forskningsbaser der oppe, forklarer Undheim engasjert.
Livlig plass
- Hva ser du på som den store utfordringen med den nye jobben?
- Det å drive et såpass isolert samfunn synes jeg høres spennende ut. Alt det som skal skje må skje innenfor rammene av samfunnet. Tilbudet til ungdommene, de mellom 15 og 20, blir en utfordring. Det er et lite universitet der oppe som har 120 studenter. Det er et samarbeid mellom Tromsø, Bergen og Trondheim. Der har de fag som for eksempel biologi, geologi og zoologi, fag som er spesielt interessante i det området, sier Undheim, og understreker hvor langt nord Svalbard egentlig ligger.
- Den norske Trollbasen på Antarktis ligger på 73 grader sør. Longyearbyen ligger på 78 grader nord. Det er Golfstrømmen som gjør at det ikke er så kaldt der som på Trollbasen.
- Vet du hva som er gjennomsnittstemperaturen der oppe?
- Ja, minus seks. På denne tiden av året er det minus fjorten.
- Er du varmblods eller kaldblods selv?
- Hehe, jeg vet ikke helt, jeg er vel ganske vanlig.
- Hva skal dere finne på der oppe på fritiden?
- Nei, det får vi se etter hvert. Men det er mange tilbud der. Det er svømmehall, kino hver søndag, polarjazz, solfestdager, kor, snøscooterkjøring, fiske, jakt, og skytterlag og revy.
- Så det er en livlig plass?
- Ja, det er det.
Vil savne dagsaviser
Undheim har i utgangspunktet et åremål på seks år.
- Hvor lenge bor folk på Svalbard?
- Snittet er å bo der i tre år. Det er en del som har bodd der mye lengre, og noen selvsagt kortere.
- Hva slags folk er det som reiser dit?
- Det er ingen som flytter opp uten at de har en jobb. En del er knyttet til gruvene, eller private firma. Du har jo både byggefirma, scooterutleie, elektrikere. Det er populært blant annet blant lærere. Og så er det litt egne skattebetingelser der oppe. Det er seksten prosent flat skatt. På gruvesiden er det nok en del som drar opp for å tjene gode penger, anslår Undheim.
- Gleder du deg?
- Ja, jeg ser fram til det. Me alvoret begynner nok også å gå litt opp. Hva er det jeg har satt i gang?
- Kalde føtter?
- Nei, men det er jo langt borte fra venner, og bare nye folk.
- Hva kommer du til å savne i dagliglivet her?
- Jeg vet ikke helt, ferske aviser kanskje. Morgenrunden med aftenbladet og Jærbladet, timen før du går på jobb med aviser. Jeg må nok bruke nettet flittig i stedet, avslutter den ivrige rådmannen.
Redaktør -