Arve Storhaug selger gravemaskiner i tillegg til å drifte en stor gard.
Med finanskrise og dyre japanske yen, har KS-Maskin sett bedre tider. Men Arve Storhaug har full konsesjon på gris, og er strengt tatt ikke avhengig av godt salg på gravemaskiner. Førtiåringen fra Kleppe er en av mange bønder som har funnet en nisje i tillegg til gardsdriften.
- Hvorfor begynte du med gravemaskiner?
- Jeg og en kompis kjøpte gravemaskin, og begynte å grave ut tomter. Det ble etter hvert litt mye, så vi gikk over i å leie ut maskiner. Vi hadde vel fire-fem gravemaskiner.
- Var det et godt marked?
- Ja, vi ble ikke akkurat millionærer, men vi tjente penger. For oss har dette først og fremst vært en hobby. Jeg har ikke gjort det av nødvendighet, garden er tilstrekkelig inntekt, sier Storhaug.
I 1994 begynte han å drive garden sammen med faren Arvid Storhaug. Før det jobbet han som mekaniker på Bil & Maskin. Gardsdriften har han overtatt etappevis, og i årsskiftet 2007-2008 overtok han hele driften.
- Hvordan får du tid til alt dette? Er du et skikkelig arbeidsjern?
- Hehe, nei, far er med på garden ennå. Han er sekstiseks år, men fortsatt sprek. Han liker godt å være med, og kommer nok til å være med til han ikke klarer å gå lenger. Jeg tror de gamle har godt av det, i stedet for å sitte og svime i sofaen, sier Storhaug.
Går inn kjøkkendøren
Storhaug driver KS-Maskin sammen med kompisen Kjetil Kleppe. For fire år siden fikk de det norske agenturet på salg av det japanske merket IHI. Da gikk de fra utleie til reint salg. IHI produserer små gravemaskiner fra 900 kilo til 8 tonn. KS-Maskin driver både salg, vedlikehold og reparasjon av maskinene, og tar også andre gravemaskiner i innbytte.
- De vi selger maskiner til kommer tilbake dersom det er noe i vegen. Så gjør vi reparasjonsarbeidet. Vi tar alt de spør om. Dersom det blir for komplisert for oss, så har vi et godt samarbeid med Rishaug Maskin, forsikrer Storhaug.
- Hvem er det som kjøper gravemaskin hos dere?
- Det er mange forskjellige kunder, alt fra små og mellomstore entreprenører til privatkunder som skal ha den på hytta. Det meste er nok bedrifter, selv om mange er enmannsforetak.
- Hvor mye koster en liten gravemaskin?
- Den på 900 kilo har ligget på 129 tusen kroner, med hurtigkobling og skuffe. Den største maskinen ligger på rundt 550 tusen, sier Storhaug, og forklarer videre hva de små maskinene ofte brukes til.
- De minste brukes mye til meisling. Du får dem inn i kjellere på fjos og gamle hus, og der kan de brukes til å meisle opp gamle golv. Gravemaskinen er bare sytti cm brei, så du får den inn kjøkkendøren. Når de er så smale blir de lett ustabile. Men de har hydraulisk understell, så du kan kjøre beltene ut sideveis for å få den breiere og mer stabil, forklarer Storhaug.
Merker finanskrisen
- Hvor stor er omsetningen?
- Den har ligget på mellom 4-5 millioner etter at vi begynte med salg. 2007 var det beste året. Da solgte vi rundt 25-30 maskiner. I 2008 var det verre, med et salg på rundt 15 maskiner. Men vi snakker da om både nytt og brukt, sier Storhaug.
- Vi merker veldig godt finanskrisen. Men egentlig er det ikke et problem for oss. Vi har ingenting på lager, og driftskostnadene er svært lave.
- Så dere har ingen planer om å utvide?
- Ikke per dags dato. I dag er japanske Yen så høy, at maskinene blir svært dyre. Vi bestiller ikke dersom folk ikke vil ha. Siden vi ikke lever av dette, så ser jeg ikke poenget med å dra hjem maskiner som vi kanskje ender opp med å selge med tap.
Stort markedspotensial
- Hva er det som får Jærbonden til å satse på diverse attåtnæringer til gardsdriften? Er det økonomisk nødvendighet, eller pur virketrang?
- Det kan jo være at mange prøver på andre ting fordi de opplever det som litt ensformig å være gardsbruker. Men de som står opp klokken fem om morgenen og steller, og så drar på jobb, de gjør det på grunn av økonomien. Og dem er det en del av, forsikrer Storhaug.
- For vår del så er det visse tider av året som er mer fredelige enn andre. Vi har det travelt på våren og høsten, mens vinter og sommer er det roligere. Det gir oss rom til å drive med dette.
Det er veldig greit å ha det på det nivået vi driver.
- Vi har ikke noe press fra de som sitter i Danmark og styrer salget i Norge, og heller ikke noe press fra produsenten, sier Storhaug, og legger til at den danske salgsrepresentanten nok kunne ha utnyttet markedspotensialet i Norge langt bedre enn det som er tilfellet i dag.
- Hadde vi slått oss opp med et skikkelig industribygg, så kunne vi nok vært større, spekulerer Storhaug.
Redaktør -