Signe Nijkamp og institusjonen hun leder har vært så nytenkende i sin helseomsorg at de får besøk av helseminister Bjarne Håkon Hansen.
Jæren Distriktspsykiatriske Senter (JDPS), med leder Signe Nijkamp i spissen, har vært så innovative i sin helseomsorg at de får besøk av helseminister Bjarne Håkon Hansen den 22. mai. Han vil at alle de andre DPS`ene i landet skal gjøre akkurat det samme.
- Hvorfor kommer helseministeren på besøk?
- Fordi vi har gjort en god jobb. Det er helt sant. Han vil se nærmere på de brukerstyrte plassene.
- Og det er?
- Vi har to senger som pasientene kan ta i bruk når de selv ønsker det, uten spørsmål om hvorfor. Dette er pasienter som har vært inne tidligere, og er alvorlig syke. I stedet for at de skal måtte bli så syke at de må bli tvangsinnlagt, så kan de ta direkte kontakt, være her i for eksempel fem døgn, så skriver de seg ut når de vil, forklarer Nijkamp. Hun sier videre at tilbudet i dag gjelder 39 pasienter, og at alle har forskjellige psykotiske lidelser.
- Er ikke to senger litt lite for 39 pasienter?
- Det flotte med dette tilbudet er at disse pasientene tidligere ofte var innlagt over lengre tid, og ofte på tvang. Nå når de vet at de kan komme når de vil, så er de her langt færre døgn. Det er en vinn-vinn situasjon. Vi bruker ikke så mange senger, og pasientene velger selv når de vil komme.
- Vil det si at denne ordningen bidrar til å avlaste helsesystemet?
- Helt klart, det er derfor jeg sier det er en vinn-vinn situasjon. Vi sparer på plass, og pasientene får mer medbestemmelse. Vi har laget en liten filmsnutt som forteller om hvordan livet har blitt endret for både pasienten, hennes barn og ektemannen. Han sier at JDPS er Guds gave til menneskeheten. Før gikk han og var redd, og så etter symptomer. Han måtte tenke: Når skal jeg ta kontakt med lege? Nå sier han at det er enkelt og greit. Det er bare å ringe.
- Det virker som om tanken om at de i det hele tatt har adgang her, gjør at de klarer seg mye bedre.
I stedet for kriseplasser
Nijkamp forklarer fordelen med det nye tilbudet i forhold til det som ellers i psykiatrien kalles kriseplasser.
- For å få kriseplass må andre vurdere om behovet er tilstede. Det fører til at pasienter blir gående og vente, og da kan de bli dårligere og dårligere, og familiene opplever det som svært utrygt. Ofte må disse pasientene gi hele livshistorien sin, om igjen og om igjen. Ofte føler de at de må bevise at de er syke nok, og legger gjerne på litt for å bli trodd. Med tilbudet vårt trenger ikke pasientene å bli veldig dårlige før de kommer.
- Hva om begge sengene er opptatt?
- Det har bare hendt tre ganger på fire år.
- Er denne ordningen unik i Norge i dag?
- Ja, men helseministeren har i oppdragsdokumentet til alle helseforetakene sagt at de andre DPS`ene også skal opprette brukerstyrte plasser slik som her.
- Er det stas å få besøk av helseministeren?
- Ja, det syns jeg er stas. Det er spesielt kjekt at vi har klart å få til noe som virker for pasientene, og dermed gjøre hverdagen deres enklere. Vi har også begynt å reise rundt for å spre det gode budskap. Vi har henvendelser ukentlig fra andre steder i landet som ønsker å få en innføring i hvordan vi gjør det.
Langt liv i psykiatrien
Nijkamp er fra Bjerkreim. Hun er utdannet sykepleier, og har tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid, samt ledelse og administrasjon. I flere år jobbet hun på Dale, og hun har vært på psykiatrisk klinikk på daværende SIR. Hun begynte ved JDPS i 1999.
- Hvorfor psykiatri?
- Det tror jeg har med barndommen å gjøre. Jeg hadde en far som ønsket å jobbe i psykiatrien, men han fikk bare fem år på Dale, så måtte han hjem og overta garden. Jeg har vokst opp med tanken om at Dale er en fantastisk plass. Etter å ha vært sykepleier i Nederland i et år, begynte jeg der. Siden da har jeg holdt meg i psykiatrien.
Det var kjærligheten som i sin tid førte Nijkamp til Nederland, og det var også der hun plukket opp sitt unorske etternavn. Hun er ikke lenger gift, men har to voksne barn, og fire barnebarn, med den femte rett rundt svingene.
- Det er helt fantastisk. Den eldste konfirmerer seg nå i mai.
Alle mulige verv
- Og så driver du med politikk?
- Ja, jeg sitter i bystyret i Sandnes, og er leder for helse- og sosialutvalget for Krf. Jeg skal ikke ramse opp alle vervene jeg har i tillegg.
- Jo, kom an.
- Ok, det er bystyret, helse- og sosial, kommuneplankomiteen, styreverv i Sandnes parkering, og en del verv som første vara.
- Hvorfor politikk?
- Det har med engasjement og ansvarsfølelse å gjøre. Jeg har lyst å være med å påvirke folks levevilkår, sier Nijkamp, som er inne i sin tredje periode i bystyret. Hun legger vekt på at det ikke bare er verv innen oppvekst og kultur som bidrar til å påvirke folks levekår.
- Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så spennende å sitte i teknisk utvalg, men jammen har det mye å si på hvordan vi har det. Vi får det ikke bra i kommunen dersom ikke de tekniske tjenestene fungerer. Jeg lærte for eksempel om krakellering
- Krake…, hva for noe??
- Det er når asfalten sprekker, sier Nijkamp fornøyd.
- Og så har du det med parkering. Jeg er opptatt av at parkeringen skal være lagt opp sånn at bruken av kollektivtilbudet blir mest mulig gunstig. Du skal kunne parkere ved togstasjonen sånn at du kan tå toget, sier hun engasjert. Selv går hun fra hjemmet på Varatun ned til togstasjonen, og tar toget til jobb hver dag. Den meget aktive lederen for Jæren DKS liker ellers veldig godt å sykle, og til sommeren bærer det med sykkelen til Frankrike sammen med venner.
Redaktør -