Graset på plenen er bare litt lavere enn løvetannen, og den troner høyt. I disse dager er det mange andre ting enn hagen som troner høyt på prioriteringslisten til sjefredaktør Tom Hetland i Stavanger Aftenblad.
Etter to dager i Oslo, svinger han bilen inn i gårdsrommet et godt stykke utenfor Bryne sentrum, og henviser oss rundt huset til terrassen på framsiden. Der åpenbarer den vårlige forsømmelsen seg i all sin prakt. Grønn og fin, ispedd noe gult.
- Jeg skal klippe plenen, nærmest unnskylder Hetland seg, mens han setter Farris på bordet.
- Jeg setter ikke på kaffe, legger han til. Men myke puter i terrassestolene får vi. Sannsynligvis har Hetland behov for å sette seg ned og puste ut.
- Er det en tøff tid i mediebransjen?
- Ja. Jeg opplever det selvsagt som vanskelig, men også utfordrende og spennende. Vilkårene for det vi driver med er i rask forandring, og da gjelder det å forstå hva som skjer og handle riktig. Men det er tungt at vi må nedbemanne, sier Hetland.
Som de aller fleste andre mediebedrifter har også regionens største mediehus opplevd sviktende inntekter fra annonsesalg, og har måttet skjære ned på utgifter. Et ledd i arbeidet har vært å redusere antallet ansatte, og tilby medarbeidere sluttpakker.
Kjerneverdiene
- Klarer dere fortsatt å lage et godt produkt når så mange journalister må gå?
- Det er ikke bare journalister som har sluttet, understreker Hetland, og fortsetter:
- Vi må jo endre på produktet sånn at vi klarer å ta vare på kvaliteten. Det vi har lagt opp til er at vi forandrer mye på fjernsynsdelen. Der blir staben omtrent halvert. Det blir en forenklet TV-modell, mer basert på web-tv-produksjon. I avisen og på nett er det viktig at vi prøver å definere hva som er kjernen.
- Hva er kjernen?
- Vi skal være gode på lokale nyheter, på økonomi og næringsliv, altså det vi lever av. Så skal vi være gode på det som beveger folk, det vi blir rørt av. Alt fra Viking og Sandnes Ulf, til det som skjer i kulturlivet. Det som skaper glede og følelser. Det tredje er å være god på det som er viktig å forstå. Jeg er ikke tilhenger av å kutte ned på utenriksseksjonen. Bare tenk på hvor avhengige vi er av for eksempel oljeprisen. Det er viktig å forstå det som skjer ute i verden for forstå det som skjer her hjemme, understreker redaktøren som har hovedfag i historie fra universitetet i Bergen, med norsk og russisk i fagkretsen.
Kvalitet vs. kvantitet
- Det jeg håper er at selv om avisen nok vil bli noe tynnere, så skal kvaliteten være den samme, sier Hetland, og viser til at de for eksempel har fjernet del tre på lørdagene.
- Vi holder på med en strategiprosess, og har hatt tre allmøter der vi diskuterer hva vi skal bli.
- Er alle ansatte med på møtene?
- Ja, vi inviterer alle til å være med i diskusjonen. Det er viktig. Hele staben tenker bedre enn bare redaktørene.
- Synes du dere er på rett kurs?
- Ja, men vi kan selvsagt alltid bli bedre, og det er jo utfordrende når du samtidig må nedbemanne. Det som er spesielt utforende er å få med seg den unge generasjonen. Vi må skrive både enkelt, engasjerende og klokt. Og vi må være nære. Vi hadde et merkevareprosjekt i fjor, og satte opp tre verdiord: Nær, modig og klok. Vi skal være nær der folk er, så skal vi være kloke og gi noe folk føler de får forstand av. I tillegg skal vi være modige. Det betyr å ta opp det som er skjevt i samfunnet, og fylle vaktbikkjefunksjonen som vi skal ha, sier Hetland, og trekker fram noen ferske eksempler.
- Vi har hatt et par saker som har vakt oppsikt nasjonalt. Den ene var når vi bare i løpet av noen timer klarte å finne identiteten til de som hadde fått ny identitet. Det var også vi som dro i gang hele den hijab-debatten. Slike saker er viktige for en redaksjon, det gjør oss stolte. Men det er også viktig for leserne våre at det de leser viser igjen på den nasjonale dagsorden, slår Hetland fast.
Ung lesehest
- Stemmer det at du leste aviser før du begynte på skolen?
- Ja, det må jeg jo ha gjort, spekulerer Hetland.
- Jeg kunne jo lese når jeg var fire år. Jeg lærte å lese når jeg satt på fanget til morfaren min. Han var flink til å lese for meg, og da plukket jeg opp litt etter hvert, sier mannen som snart blir 55 år. Det betyr at han har lest aviser i femti år. Det ble også mye avis på ungdommen Tom Hetland.
- Jeg jobbet med skoleavis på Høyland ungdomsskole, og var redaktør for skoleavisen på Sandnes gymnas.
- Visste du at du skulle jobbe med avis allerede da?
- Nei, egentlig ikke. Jeg kunne ha blitt mye annet, for eksempel lærer. Da jeg begynte i Aftenbladet hadde jeg et konkret valg. Jeg kunne blitt forsker på Institutt for forsvarsstudier i Oslo. De hadde nettopp opprettet en stilling for russisk historie med vekt på sikkerhetspolitikk. Det var helt i min gate. Jeg hadde skrevet hovedfagsoppgave om det. Klart det var en interessant tid, med Gorbatsjov som kom til makten i 1986 og alt som skjedde da.
Fokus på journalistikken
- Hvordan kom du inn i Aftenbladet?
- Jeg søkte først på en jobb der i 84 eller 85. Den fikk jeg ikke. Så søkte jeg igjen, og fikk jobben i 1986. Da var Thor Bjarne Bore redaktør. Det var en fantastisk mann å jobbe for, en flott pressemann. Jeg lærte veldig mye av ham, og vi samarbeidet etter hvert tett. Jeg ble leder for politisk avdeling, og vi diskuterte mye, blant annet om hva som skulle stå på lederplass. Han var utrolig interessert.
- Apropos leder, er det alltid sjefsredaktøren som formulerer lederne i avisen?
- Nei, vi er to-tre stykker som deler på det. Men så sant jeg er på huset, så er jeg med og diskuterer hva som skal stå der, og hva avisen skal mene. Jeg prøver å skrive to-tre ledere i uken, sier han, og legger til at han i tillegg har en fast spalte med kommentar på side tre i fredagsavisen. Hetland understreker at han så langt det lar seg gjøre forsøker å være en skrivende redaktør. Som redaktør er hovedoppgaven hans strengt tatt det redaksjonelle arbeidet på huset. Men sånn som situasjonen er i dag må han også fokusere mye på de økonomiske sidene av driften.
- I fjor var jeg administrerende direktør i en periode, så jeg har litt trenig. Men det er klart jeg synes det er litt plagsomt å måtte være så opptatt av penger. En redaktør skal først og fremst ha fokus på journalistikken. Heldigvis har jeg gode folk rundt meg, men jeg må hele tiden tvinge meg til å sette fokuset på det journalistiske, sier Hetland.
Sandnesgauk
- Du har vokst opp i Sandnes, stemmer ikke det?
- Jo, på Sviland, eller på Ur-Eigeland. Vet du hvor det er?
- Nei.
- Du kjører forbi Sviland og til Søradalen.
- Der hvor det smalner, og landskapet stiger?
- Ja, riktig.
- Hvordan var det å vokse opp der?
- Det var jo ikke så mye folk da. Men det var fritt og fint, med god utsikt, mange dyr og fin natur. Jeg liker godt å gå tur, og er interessert i både fugler, dyr og planter.
- Men nå bor du altså på Bryne. Hvorfor?
- Det er praktisk. Vi flyttet ned her med to små barn, og så fikk kona jobb i Jærbladet. Jeg liker ikke å være avhengig av bil til alt jeg skal gjøre, og vil bo en plass der jeg kan pendle med tog, sier Hetland. Hver dag sykler han til Bryne stasjon, og tar toget til Stavanger.
- Jeg kunne aldri tenkt meg å bilpendle til og fra Stavanger, og bli stående på motorveien. Nei. På toget kan jeg slappe av og sitte og lese, sier Hetland.
Apropos slappe av. Det er kanskje på tide å gi mannen litt fri. Foran ham ligger det jo også et lite stykke hagearbeid og venter. Men idet vi takker for oss og går, sitter vi igjen med en mistenkelig følelse av at graset og løvetannen kommer til å stå like høy i morgen.
Redaktør -