Halvor Egeland på Hå har drevet samdrift siden 2001. Siden den gang har forutsetningene for samdrift endret seg. Han synes skiftende rammevilkår for landbruket gjør det vanskeligere å drive landbruk enn det burde vært.
Egeland var den første i landet som kjøpte melkerobot, og har i dag to slike roboter. I fjoset til Egeland går kyrne fritt, og bestemmer selv når de skal inn og avgi en melkeskvett til robotene.
- Hør hvor stille det er her inne, sier han.
Vi lytter. Det er nærmest ingen rauting. Egeland er oppriktig opptatt av at dyrene på garden skal ha det fint, og de svarthvite dyrene som teller 80-90 i antall synes å være fornøyde hos brødrene Egeland.
- Hvorfor begynte dere med samdrift?
- Vi så på utviklingen i landbruket, og ville videre.
- Hva er fordelene med samdrift?
- Vi håpte jo på en inntektsøkning, og det var det gode forutsetninger for. Vi ville øke produksjonen, og fordele kostnadene bedre. Og tilskuddsordningene på den tiden var gode.
- Er de ikke det lenger?
- Nei, de har tatt bort de særskilte støtteordningene for samdrift.
- Hvorfor?
- Nei, det må du ikke spør meg om. Nå er det lagt opp med samme tilskuddsordning som for enkeltbrukene.
Bør følge utviklingen
- Vil det si at samdrift ikke er ønskelig lenger?
- Nei, si det. Det blir mye politikk. Bondelaget vil ikke ha større bruk enn fire hundre tonn med melk i året. Det tilsvarer førti til femti kyr.
- Hvorfor tror du det er sånn?
- De mener at det blir industrilandbruk da. De vil helst ha det som det alltid har vært. Jeg mener vi bør følge utviklingen i landbruket, akkurat som i andre næringer. Jeg tror ikke det plent vil innebære at du bare får gardsbruk som er gigantiske her på Jæren. Du vil nok få noen ganske store bruk, men hvis du ser på de geografiske forholdene her i Norge, så ligger det ikke til rette for de helt store brukene, mener Egeland.
- Opplever du at du driver industrielt?
- Nei, jeg opplever meg som en vanlig gardsbruker. Men etter hvert som alt blir større, så må du ha større utstyr og være mer effektiv.
- Er det fortsatt hensiktsmessig for dere med samdrift etter at de særskilte tilskuddsorningene ble tatt bort?
- Det er klart at det fortsatt har noe for seg, men økonomien er ikke sånn som vi forespeilte oss da vi startet opp. Med rammevilkår som skifter hvert år er det vanskeligere å satse langsiktig.
Melkebruk forsvinner
Egeland er bekymret for den dårlige økonomien som melkebønder opplever i dag, og peker på et krympende antall melkebruk.
- På 90-tallet var økonomien for melkeproduksjon rimelig god, og det var ingen som vurderte å legge ned. Men i det siste tiåret har det på landsbasis forsvunnet rundt 8000 melkebruk. På midten av 90-tallet mener jeg at det var rundt 20 000 bruk, og nå er det rundt 12 000, sier Egeland, og er ikke i tvil om at nedgangen skyldes dårlig økonomi i melkeproduksjon, og stadig nye krav til driften. Han frykter at dette vil virke inn på rekrutteringen til næringen på sikt.
- Jeg er bekymret for neste generasjon. Det er så god tilgang på annet arbeid at de unge ikke vil ta over gardene når lønnsomheten er lav. Det skal noe til for å stå opp sju dager i uken 365 dager i året. Du har jo ansvaret hver dag i denne jobben. Inntektene våre er ganske mye lavere enn for eksempel en industriarbeider som går på jobb fra sju til fire, har fri hver helg, og tre uker sommerferie. En bonde er låst hver dag, understreker Egeland.
- Vil ikke samdriften avlaste de involverte bøndene i arbeidet?
- Nei, når arbeidskravet til at alle i samdriften forsvant, så var det ofte bare en som satt igjen med driftsansvaret.
- Men er det ikke vanlig at de involverte i samdriften driver bruket sammen?
- Nei, det er et fåtall som gjør. Det er vanligvis bare en som drifter det. De andre overlater jorden til samdriften, så har de et annet arbeid utenom.
- Er det mye arbeid?
- Ja, det er mye arbeid.
Trives som bonde
Egeland driver garden sammen med broren Bjørn Andre Egeland, som formelt er ansatt på sambruket.
- Det er jeg som står som eier av garden. Vi har et godt samarbeid. Broren min har stor interesse for maskinene, og tar seg av maskinarbeid og vedlikehold. Jeg har størst interesse for dyrene. Sånt sett har vi en fin fordeling av arbeidsoppgavene.
Egeland overtok garden etter faren for ti år siden. Han disponerer 1000 til 1200 mål med jord, og har nylig bygget nytt oksefjos med plass til fire hundre dyr.
- Hvordan ser du på utfallet av landbruksoppgjøret?
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi ble lovt mye i fjor på melkepriser, men det var det stort sett meieriene og butikkene som stakk av med. I år har de ikke lagt på noe på prisene. Det kan jo for så vidt være greit så lenge det likevel er butikkene og meieriene som stikker av med det meste.
Selv om Egeland er kritisk til deler av norsk landbrukspolitikk, understreker han at han er fornøyd med jobben som bonde.
- Jeg hadde ikke satset hvis jeg ikke likte dette. Det er dette jeg synes er kjekt. Så jeg håper politikerne legger forholdene til rette slik at neste generasjon ønsker å drive videre. Jeg har tro på framtiden, hvis ikke hadde jeg ikke satset, sier Egeland. Han har tre barn i alderen 12, 14 og 18 år.
- Er det noen av dem som vil overta?
- Ja, gutten sier at han kanskje vil. Men det er lenge til det blir aktuelt, sier 44-åringen fra Hå.
Redaktør -