Terje Eide og Anne Skasheim
Terje Eide og Anne Skasheim hører til den yngre generasjonen med gardbrukere på Jæren. Tanken om samdrift har vært på bordet for ekteparet på Skas i Klepp, men per dags dato driver de tradisjonelt for seg selv.
- Vi er fortsatt to generasjoner som tar ut inntekter fra garden, sier Skasheim.
Det er hun som har vokst opp på garden, og skal overta etter foreldrene som fortsatt er aktive med slaktegris.
- Jeg går i full jobb, og kjører tankbil for Shell, sier Eide.
- Går det greit i tillegg til gardsdrift?
- Ja, men det er veldig travelt.
Foruten slaktegris huser garden 32 melkekyr, og er dermed litt over middels stor.
- Har dere tenkt på å gå inn i samdrift?
- Ja, vi har vært inne på tanken, sier Skasheim, og fortsetter.
- Det er både fordeler og ulemper med samdrift. Vi har hatt det oppe til diskusjon, og hadde for så vidt også et opplegg, men per dags dato har vi slått det fra oss.
Målprissystemet
- Hvorfor?
- Vi har lyst å se framtiden litt an. Det har skjedd så store forandringer at vi vil vente og se, sier Eide.
- Det er jo snakk om at de skal ta bort målprissystemet. Det er den øverste prisen det går an å ta ut i markedet, og du kan ha den opp til seks uker sammenhengende. Dersom den forsvinner, forsvinner også et forhandlingsverktøy for oss, sier Eide.
- Ordningen vil nok forsvinne på sikt. I første omgang fjerner de den på storfe, og da har du plutselig ikke lenger en pris å forhandle om. Faren er at kjedene til slutt sitter med hele makten. Dersom det blir en overproduksjon, så må prisen eventuelt senkes for å få ut varene i markedet. Dersom prisen blir satt ned kraftig, så skal det noe til for at forbrukeren vil være med på en oppgang igjen, understreker Eide.
- Ordningen begynner i juli på storfe. Nå er det også kommet forslag om å fjerne den for både egg og svin, sier Skasheim.
Moderniseringsbehov
De to tror at et stort etterslep på modernisering av driftsbygninger på Jæren vil tvinge fram flere samdrifter.
- Investeringsbehovet er spesielt stort innen melkeproduksjonen, slår Eide fast.
- Dersom du kjøper gard, pådrar du deg en stor gjeld. Når du i tillegg må modernisere gamle bygninger, vil gjelden bare bli ennå større, sier Eide, og Skasheim legger til:
- Dersom du har en kvote som ligger under 400 tonn melk, så mener banken at det ikke er dekning for å bygge nytt. Vi har 210 tonn. Dersom vi skal fornye driftsbygningen kun for melkeproduksjonen, så trenger vi rundt 5 millioner. Du skal du ha ganske god inntjening for å klare det, understreker Eide, og minner om:
- Renten kommer ikke alltid til å ligge på 3 prosent.
- Er det mange som er i samme situasjon som dere med tanke på gardsstørrelse og alder på driftsbygning?
- Det kan være en rundt 70-80 prosent kanskje, tipper Skasheim.
- Det er nok en del som har noenlunde samme situasjon som oss, antar de to, og legger til et tankekors om moderniseringsbehovet på Jæren:
- Jeg tror vi fant ut at dersom alle skal ha løsdrift fram til 2024, så ville det krevd investeringer på rundt 2,5 milliarder.
Samtaler med nabogarder
De unge gardbrukerne innrømmer at det har vært samtaler om samdrift på Skas, men, som de sier:
- De fleste er nok som oss, og vil være egne herrer. Erfaringene for mange av de som har gått i samdrift er at det stort sett en mann som gjør hele jobben. Økonomien er sånn at det ikke er noe særlig til overs for andre enn den som står for driften. Det som stort sett skjer er at tre eller fire går sammen, så slutter de andre i næringen, og gjør andre ting. De fleste som bygger så stort, går opp til maks produksjon på 750 tusen liter, og da kommer du fort opp i investeringer på tolv millioner, spekulerer de to.
Skasheim tror utviklingen av samdriftsformen også kan snu.
- Samdrift er ikke nødvendigvis det mest lukrative, men jeg er redd for at dersom investeringskostnaden på det å bygge nytt er for stor i forhold til inntjening i melkeproduksjonen, så vil det framtvinge at du må ha en mye større produksjon, avslutter de to.
Redaktør -