Lederen i Jæren bondelag, Arna Høyland, mener at forskjellige former for samdrift i landbruket på Jæren har kommet for å bli. Hun sier at de som slår seg sammen og tør å satse viser en innsatsvilje som vil bidra til å føre landbruket videre.
- Det er kjempebra med de samdriftsbrukene som er bygd opp. De har vist et pågangsmot og en innsatsvilje som mange kan misunne dem, sier Høyland om de bøndene som har slått seg sammen i større bruk.
- Det er nok noen mindre produsenter som opplever det som en trussel. Men jeg mener at de er mer som motivatorer for oss andre. De står for en utvikling og en satsning som viser at de har tro på en framtid i landbruket, og det virker positivt inn på oss andre, sier Høyland som selv har et lite gardsbruk. Hun legger imidlertid til at økonomien nok ikke har svart helt til forventningene for samdriftsgardene.
- Intensjonen har nok ikke blitt helt oppfylt med tanke på inntekter. Du har jo de som leier ut kvoter, de skal ha sitt, og når de regner på det, så finner de ut at de får mindre enn de hadde tenkt. Så det er nok en del utfordringer med økonomien i samdriften, spekulerer bondelagslederen.
Ønsket større bruk
- Hvorfor er det bare melkeprodusenter som har slått gardene sammen?
- For noen år siden så opprettet staten tilskuddsordninger som skulle stimulere til samdrift i melkeproduksjonen, og det satte fart på prosessen. Men så har en etter hvert trappet ned dette tilskuddet, sånn at de som driver samdrift blir behandlet likt med andre gardbrukere.
- Hvorfor ble det i sin tid stimulert til samdrift?
- Jeg vil tro det har med den strukturen vi hadde, med mange småbruk. En ønsket en strukturendring, og ikke minst var det ønskelig med en bedre økonomi i melkeproduksjonen. Kvotene lå på under hundre tusen både på Jæren og andre steder. Produksjonen forsvarte ikke investeringer i større driftsbygninger. Men dersom flere kunne gå sammen, så ville det mulig med større investeringer, sier Garborg, og viser til sin egen drift.
- For meg som har 15 kyr blir det ikke aktuelt å bygge nytt fjos. Da må jeg i tilfelle kjøpe meg opp eller gå i samdrift.
- I fjor fikk vi dette med kvoteleie, og da har det stoppet litt opp nyetableringer av samdrifter. Men dersom du går litt utenfor Jæren, så har samdriftene vært litt av redningen for at en i det hele tatt har klart å bevare en melkeproduksjon. Det har liksom vært bra for de det har fungert for, sier Høyland.
Mye arbeid
- Hva er grensen for hvor stort et samdriftsbruk bør være?
- Vi har et kvotetak når det gjelder samdrift på 750.000 liter melk per år. Jeg synes det er et greit tak, og ser ingen grunn til å endre på det. De som driver enkeltbruk har lov å produsere 400.000 liter.
- Hva er ulempene med store gardsbruk?
- Det som er utfordringen for mange er ekstrakostnadene med en stor maskinpark. Dessuten får de utfordringen med å transportere store mengder fór inn og gjødsel ut. Og så blir det mye arbeid. Jeg opplever at noen har sett at det er mer arbeidskrevende, og at arbeidet ikke står i forhold til inntjeningen.
- Hvordan ble utfallet av landbruksoppgjøret sett fra melkebøndenes ståsted?
- Melkeproduksjonen skulle jo prioriteres, og vi har fått økt driftstilskudd. Så det har stryket produksjonen. Men vi har vi ikke oppnådd de vi ønsket, så vi er ikke helt fornøyd.
- Har oppgjøret noe å si på samdrift?
- Nei, ordningen er akkurat lik som den alltid har vært, det er bare satsene som er hevet. Det er ikke noe nytt. Små bruk relativt sett mer tilskudd, sier Høyland, og viser til at ordningen med tilskudd fortsatt har distriktsprofil.
- Det er ikke noen politisk vilje for å endre på profilen. Jeg tror ikke noen hadde forventet det heller.
Fortsatt strukturendringer
Høyland forteller at Bondelaget jobber mye med rekruttering og kompetansebygging.
- Spesielt når driftsenhetene blir så store så er det viktig å rette fokuset mot økonomi og drift, og spesielt da i utbygningsfaser. Vi er også opptatt av å få ungdom til å ta landbruksfaglig utdanning. Det viser seg nemlig at stadig færre velger å utdanne seg innen landbruket.
Hvordan ser du på framtiden for landbruket på Jæren?
- Det er vanskelig å spå, men jeg tror strukturendringer vil fortsette. Utviklingen vil ikke stoppe. Jæren vil få færre men større bruk. Det forsvinner rundt to tusen bønder på landsbasis hvert år. Men produksjon holder seg stabil. Jæren vil også holde stand når det gjelder produksjon, og også styrke sin posisjon. Med et stadig mer intensivt landbruk vil vi selvsagt også få utfordringer, for eksempel på det med miljø og klima, sier Høyland, og viser til nytt vanndirektiv fra EU som kommer.
- Det går på det med avrenning og vannkvalitet, og her må Rogalandbonden være med å gjøre sitt. Men bonden på Jæren er offensiv og har mye pågangsmot, minner Høyland om.
Redaktør -