Jean-Pierre Makongo Batu er lommekjent i området rundt Nærland mottak. Men kjenner få nordmenn.
På Nærland mottak venter nærmere 200 asylsøkere på svar fra myndighetene. Jean-Pierre Makongo Batu har levd i uvisshet om framtiden i snart to år.
- Det kan bli ganske kjedelig her ute. Det er jo ikke så mye å ta seg til. Og for voksne mennesker kan det være svært frustrerende å ikke få gjort noe skikkelig. Ja, selvsagt er vi takknemmelige for å få lov til å bo her i denne fredelige delen av verden, men likevel skulle jeg ønske det skjedde noe mer, sier Jean-Pierre.
Jean-Pierre kom til Norge fra Kongo for snart to år siden. Etter en måned på asylmottak på Østlandet, gikk turen til Nærland og Norsk Folkehjelps asylmottak der. Siden har Nærland vært Jean-Pierres hjemsted.
- En stor forskjell fra fengsel og tortur i hjemlandet, sier han og smiler et varmt og bredt smil. Men frustrasjonen ligger likevel i tykke lag utenpå Jean-Pierre og de andre beboerne på mottaket.
- Vi venter og vi venter. Håpet er å få innvilget oppholdstilllatelse og arbeidstillatelse. Vi trenger å gjøre noe under ventetiden. Og da er det viktigste et språkkurs. Vi trenger å lære norsk for å kunne fungere best mulig, både mens vi venter på svar og i tilfelle søknadene innvilges. Skal vi kunne bidra med noe i samfunnet så er norsk en forutsetning. Men slike kurstilbud har vi desverre ikke, forteller Jean-Pierre som fikk avslag på sin asylsøknad i desember 2003. Det avslaget ble anket, og i mai dette året fikk han brev om utsatt iverksettelse som følge av anken. Nå venter han i uvisshet om framtiden, til tross for at behandlingstiden for ankesaker skal være tre til seks måneder. Håpet er å få en avklaring før juletider.
- Men, trøster Jean seg med:
- Det er en annen asylsøker som har bodd her tre år. Så galt fatt er det ikke med meg. Enda. Men det er slitsomt at vedtatt behandlingstid ikke overholdes, sier Jean-Pierre.
Etterlyser norskkurs
Mildrid Aarsland er styrer på asylmottaket i Hå kommune. Hun kan fortelle at det tidligere var norskkurs til alle på mottaket. Men da statistikken viste at det i gjennomsnitt kun var to av 10 asylsøkere som fikk bli i Norge etter endt søknadsbehandling, ble det bestemt at norskkurs kun skulle være for de som fikk positivt svar. I tillegg får alle asylsøkere under 18 år språkopplæring.
- Det skal spares på det meste. Her på mottaket har vi mennesker fra 26 land. 17 forskjellige språk snakkes. Det er ikke lett å ha en felles kommunikasjonsplattform for alle som bor og/eller jobber her. Et norskkurs ville vært et bra verktøy, sier Aarsland og legger til:
- Et kurs villle også bidratt til å holde moralen og humøret oppe. Vi har en del aktiviteter her ute, men ikke tilstrekkelig, sier Aarsland.
- Norskundervisningen skal skje når vi skal utplasseres i kommunene som tar i mot oss når søknaden eventuelt er innvilget. Tenk så mye tid som er sløst vekk når vi har ventet i måneder og år på å få svar på søknadene, vi kunne ha lært mye som ville gjort det enklere for oss å bli en del av det norske samfunnet og arbeidslivet, tror Jean-Pierre. Selv har han lært seg noen ord og uttrykk gjennom deltakelse på et kurs som ble holdt av en frivillig på mottaket. I tillegg har han plukket opp en del gjennom å jobbe sammen med vaktmesteren på Nærland og å ta på seg litt kontorarbeid.
Kjenner få nordmenn
Etter snart to år på Nærland har Jean-Pierre rukket å gjøre seg godt kjent i mottakets nærområde, det har blitt mer enn en spasertur langs kyststripa. Men å bli kjent med nordmenn, det er ikke så lett.
- Nordmenn er veldig høflige og svarer alltid når jeg spør om noe. Men det skjer nesten aldri at nordmenn tar kontakt med meg. Mange virker kjølige og det virker som om de har nok med seg selv. En stor motsetning til kulturen i mitt hjemland hvor menneskene er mye mer sosiale. Men det er kanskje været som gjør nordmenn kalde, undrer Jean-Pierre.
- Men kanskje er det noen der ute som vil lære meg norsk? Det hadde vært fint å komme i gang, sier Jean-Pierre med håp i stemmen.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -