Livet vårt er på rett spor. Å komme til Bryne var det beste som kunne ha skjedd oss, mener Andranik og Araxia.
Andranik og Araxia fra Armenia er fornøyde med livet på Bryne.
- Vi føler oss svært velkomne, forteller de to.
- Det er takket være de kjekke naboene våre vi trives så godt, sier Andranik og nipper til en kopp gruffkurerende kaffe som kona Araxia nettopp har servert. De to bor på Håland på Bryne sammen med sine to barn. Den ene guttungen har nettopp begynt på skolen og har en skokk med kompiser som lager lyd fra gutterommet.
- Se bare på ungene, sier Andranik videre.
- De er ute og leker sammen med naboungene hele dagen. Begge snakker bedre norsk enn armensk nå. Jeg snakker norsk med ungene mine, og det synes jeg er slik det skal være. Når man bor i Norge, må man lære språket, kulturelle verdier, lover og regler. Ellers blir det umulig å bli en del av det norske samfunnet, slår han fast.
I servicebransjen
Den lille armenske kjernefamilien er en aldri så liten solskinnshistorie når det kommer til lokal integreringspolitikk. Det meste har fungert fra dag én for Andranik og Araxia etter at de slo seg ned på Bryne for to og et halvt år siden. Gjennom Time kommunes innvandrerprogram har de fått innføring i norsk på språkstasjonen, og ikke minst: De er begge to i jobb, Andranik som kokk og Araxia som stuepike.
- Jobbene våre på Jæren hotell har vært, og er, viktige for oss. Der har vi fått venner og kollegaer. Da vi begynte ble vi tatt godt i mot, og vi har fått god hjelp og innføring både i arbeidsoppgavene og i spillereglene på jobben. Samtidig er det viktig å praktisere det vi har lært på språkstasjonen. En ting er å lære språk, en annen ting er å bruke språket i praksis. Det er veldig viktig hvis integreringsprosessen skal lykkest, mener Araxia.
Viktig med venner
For Andranik, Araxia og de to barna har mottakelsen i nabolaget på Håland vært av uvurderlig betydning.
- Vi har ingen slektninger eller gamle venner her. Men vi har naboer. Gode naboer som har blitt våre venner. De har ønsket oss velkommen fra første dag. Nå er det slik at vi går på besøk til dem og de til oss. Ved juletider samles vi enten hos oss eller hos en av naboene. Og om sommeren skjer det alltid noe som vi blir invitert med på. Det er vel kanskje av naboene våre vi har lært mest, smiler Andranik og utdyper:
- Man kan bare lære så mye på kurs. Mye av den norske kulturen kan ikke læres på kurs, bare gjennom sosial omgang med nordmenn. Det er gjennom den vanlige hverdagen man lærer og forstår. Heldigvis er ikke Norge og Armenia så forskjellig. Kristendommen ligger i bunn for mye av kulturen i begge land, og det har gjort det lettere for oss enn hva det ellers ville ha vært.
Lykkelige
I dag kunne verken Andranik eller Araxia tenkt seg å bo andre steder enn nettopp på Bryne. Det er gått 10 år siden de forlot hjemlandet. Savnet av slekt og venner bærer de med seg, men de er lykkelige med livet de har bygget seg på Jæren.
- Vi har kun telefonisk kontakt med familien i Armenia. Dessverre. Men framtiden vår ligger her. Jeg håper å få tatt fagbrev som kokk i løpet av året, Araxia trives veldig godt og ungene har alle sine venner her. Framtiden vår er på Bryne. Vi er lykkelige her, smiler Andranik.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -