Arvids jul

01.12.2009
Arvids jul
Bjørn Herigstad fra Orre er fagmann på pinnekjøtt. På Norway Ranch tørker de sitt eget pinnekjøtt. De tar nemlig vare på norske mattradisjoner.

Vi lar fordommene få fritt spillerom, og ser for oss at Jærens cowboy nummer en, Arvid Mæland, feirer jul på ekte amerikansk vis. Det betyr at han har et kjempestort juletre, med store presanger under, og en svær lysende julenisse med reinsdyr og slede på taket.

For å få greie på om fordommene stemmer, må vi naturligvis snakke med mannen selv. Og siden han befinner seg på sin Norway Ranch i Arkansas, gjør vi intervjuet på epost.

- Hei. Jeg ser for meg at ”Arvids jul” har en del amerikanske elementer, som for eksempel en stor lysende Rudolf på taket. Hvordan ser ”Arvids jul” ut?
- Nei, Arvids Jul er ikke så voldsomt Amerikansk. Her borte brukes det veldig mye lys og pynting og plastikk. I Amerika er Julaften en vanlig arbeidsdag. Det er 1. juledag som er den store dagen. Min drømmejul er i Norge, med norske tradisjoner. Snø passer godt inn, julefilmer og det at det er lite travelt.

Jul på Jæren

- Betyr det at du skal være hjemme på Jæren i julen?
- Ja, jeg reiser fra Norway Ranch den 22. desember, og om kvelden lille Julaften er Siri (kona mi) og henter meg på Sola. Så feirer vi Julaften hjemme, og bruker romjulen til å besøke familie og ”friends”. Så er det ”aste” te Killimanjaro i Januar med en gjeng Jærbuer, før jeg reiser tilbake til Ranchen ”atte”.
- Hvem skal du være sammen med?
- Siri, Nikolai, Per Harald og Siren og foreldre, og søsken, og Siri sine slektninger.
- Skjer det noe spesielt på Norway Ranch i julen?
- Ikke dette året. Ei jente i fra Topdal i Hå skal passe på og stelle alle dyrene vi har her. Det er 150 kyr, sauer, geiter, kengeru, zebra, esel, tjue hester, ulv, fugler, osv. Hun skal passe på dem i lag med noen av våre Cowboys.
- Hender det at det blir hvit jul der Norway Ranch ligger?
- Vi ligger like langt sør som Gibraltar, så det skal mye til. Første året her hadde vi 24 grader pluss, og andre året hadde vi 17 grader. På disse fem årene har vi hatt fem centimeter snø totalt. Så ”most likely” er det mer muligheter for en tur i bassenget enn på ski..

Den beste tiden
- Hvilket forhold har du til julen, og hva dreier høytiden seg om for deg?
- Dette har variert med årene. Når jeg selv var barn, så var det pakkene som var det helt store. Jeg har selv en sønn, Nikolai, men så har jeg to sett med kjekke unger som jeg er stefar til. Så allerede som 17 åring var det til å kjøpe gaver til ungene, og det er jo stor stas når en treffer med akkurat den gaven de hadde ønsket seg. (Ja ja, Jeg skal ikke skryte. Det er som regel konene mine som har ordnet med gavene.) Men så begynte jeg å reise mye som reiseleder i AMS Reiser, og kom da til veldig mange plasser i verden hvor julen for mange kun handlet om å bli mett i dag. Dette satte meg litt ut. Så i noen år så var julen for meg en tid der jeg nok syntes at vi fråtset vel mye i mat og gaver. Men så har jeg vel kommet til at verden alltid vil være litt urettferdig, og at vi får hjelpe som best vi kan. Nå er julen den beste tiden på året for meg. Da er det kos, god norsk mat, og barn og familie i godlaget. Spesielt nå når jeg bor alene i USA og ”familyen” kun er her i feriene.

Ønsker sokker og snille barn
- Hva ønsker du deg til jul?
- Jeg er verdens kjedeligste ”julegaveønsker”, for jeg ønsker meg alltid snille barn og sokker.
Sist år fikk jeg ett års abonnement på Donald av Siri, og året før var det et klippekort…, på noe godt. Så jeg er ganske fornøyd med slike gaver. I år ønsker jeg meg julekort fra kjente og ukjente. Det er så ”jillt” å lese disse. Jeg skriver en blogg i Aftenbladet, og der gikk jeg ut med adressen min, og ønsket meg julekort. Så nesten hver dag nå får jeg julekort fra nesten hele verden. Det er så jillt!!
- Hva er dine beste juleminner fra barndommen?
- Jeg tror det må være når mor og far tok oss barn med opp til Kartavoll, der som bestemoren min kommer fra, og vi rant på akebrett. Jeg husker det var en vinter med fire meter snø på Kartavoll. Ellers så var det stas og være med bestemor på julemøtene på Frelsesarmeen på Bryne.
- Hva står på menyen under Arvids Julaften?
- Ja, den maten en har vokst opp med er nok den beste. Jeg har prøvd å ta med norsk mat her bort, men har ennå ikke hatt amerikanske gjester som liker komle eller pinnekjøtt. Jeg savner jo den norske maten veldig, og når Siri er her så lager hun det meste likt som hjemme. Men nå bor hun og barna på Klepp, og jeg er alene her. Men jeg har alltid besøk av norske gjester. For noen uker siden ville vi ha lam. Med det selger de rett og slett ikke i butikkene her omkring. Så vi dro hjem og slaktet to lam selv. Av disse lagde vi pinnekjøtt, og vi har også hatt mange gode fårikålgryter. Vi baker også egne norske brød. Men, tilbake til julemiddagen:

Hvis vi er hos mor, så er det Kalkun. Hos svigermor er det ribbe, og hjemme hos Siri er det pinnekjøtt. Alt er like godt, men i år satser jeg på at det blir pinnekjøtt på julaften.
- Hvem er kokken?
- Siri.

 

Damer er finere enn maleri

- Hva savner du med Jæren når du er på Norway Ranch?
- Ja, det er enkelt å svare på: Alt utenom byråkratiet og været. Så liker jeg godt damene, å se på og drøse med dem. Jeg synes damer er finere enn maleri av både Munch og Juliussen. Men her i ”Junaiten” er det langt mellom de fine damene. De slipper seg litt over når de ”varte gipte”. På Jæren ser damene fine ut, de lukter godt, og ikke minst så er de oppegående og arbeidsomme. De vil liksom noe. Jeg savner også det gode ”mannfolkdrøset” fra Jæren. Og det å komme seg opp om morgenen, komme i gang og få gjort noe. En typisk jærbu går ikke på arbeid for pengene. Nei, han gjør det for å være med og skape noe, og få noe gjort. Jæbruen legger mye stolthet i arbeidet sitt. Her borte arbeider de fleste for de er nødt. Det er som de sier: ”From pay check to pay check” (lønn hver fredag).
- Men jærbuen kunne godt tatt seg litt mer tid til å besøke naboen og slektningene. Her borte blir det brukt mye mer tid på ”vasing” og familien, og alle ringer til konene sine hver dag og sier ”I Love you honn”. Så en blanding av en Jærbu og Amerikaner tror jeg må værte beste sorten. Til slutt vil jeg komme med et lite tips: Det beste er alltid å ha litt for lite av alt. Da har en lyst på mer, og får en litt for mye, så er det ikke mer å ønske seg. Min beste Juletradisjon nå er den årlige Juletrefesten som Frelsesarmeen har på Huset På Jæren første lørdagen i det nye året. Her spiller de og leser juleevangeliet og går rundt juletreet. Alle er velkomne selv om de ikke har barn. Her blir det graut og kaffi og kos! See you there og Merry X mas and a Happy New Year!

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Arvid Mæland,

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...