Arvid Mæland er konsertarrangør, reiseleder, rancheier, spilloppmaker, snekker og mye mer. Ingen utfordring er for stor for fargeklatten på Hauge.
Arvid Mæland
Han røyker 60 om dagen, men har likevel tid til massevis av galskap. Arvid Mæland er blant Jærens mest fargerike fargeklatter.
- Du vet, sier Mæland og tømmer lungene for tobakksrøyk og CO2.
- Jeg har egentlig gjort alt jeg har hatt lyst til. Det er bare godt jeg ikke har hatt mer penger, da hadde det blitt et merakkels, humrer han og retter på cowboyhatten.
Noen onde tunger vil nok ha det til at det alltid har vært et merakkels rundt Arvid Mæland, mannen med Huse på Jæren. Og noen ganger har det nok også vært riktig. For eksempel under 16. mai-arrangementet for to år siden, da Mæland tok et stup ned fra scenen og ut i folkemengden. Resultatet ble at stemningen løftet seg langt oppunder stjernehimmelen og at 19 besvimte foran scenen. Men siden den gang har det blitt satt opp bølgebryter foran scenekanten og Mæland har holdt seg unna den noble idrettsgrenen stagediving.
Vagabond
Kanskje er det noen helt spesielle gener fra hippietiden og 68er-generasjonen som har fått ekstra godt jordsmonn i Mæland, født i 1968 som han er. Sikkert er det i hvert fall at Mæland som regel har gått sine egne veier og brydd seg lite om andres pessimistiske meninger. Som 15-åring hoppet han like godt av skolen for å forpakte en gård. Et år senere bar det ut til Varhaug for å ta seg av et annet gårdsbruk, men da han rundet 20 bar det tilbake til familiegården på Hauge. Og her bor han fremdeles. Hvert fall de dagene og nettene i året han ikke er på reisefot som reiseleder for sitt eget reiseselskap, AMS Reiser
- Tidligere hadde jeg minst 300 reisedøgn i året. Nå er jeg nede i rundt 200. Det skjer så mye på gården for tiden, med konserter og fester og arrangementer. Derfor må jeg begrense reisingen min. Men det er stadig mange som ringer og vil ha meg til å arrangere tur for dem. Nå om dagen er det USA folk flest vil til. Og det passer meg godt, jeg trives veldig godt der borte, sier Mæland og tar seg nok en gang til cowboyhatten.
- Denne hatten kjøpte jeg da jeg giftet meg i Las Vegas for et år siden. Jeg tar den av kun når jeg sover og dusjer.
Cowboyhatt har vært Mælands varemerke siden 1985, og det har ikke vært en dag uten hatt.
- Jeg tar den av hvis jeg vil være litt anonym og ikke bli gjenkjent. Men det er ganske sjelden, smiler Mæland og tenner seg nok en ferdigrullet.
Ingen kontrollfrik
Som reiseleder har Mæland vært i ”sånn cirka 60 land”. Han har vært på toppen av Kilimanjaro, kjørt Route 66 i USA og sett en død mann i Australia.
- En kompis og jeg var på befaring i Australia, vi skulle planlegge en tur for et stort reisefølge. Kompisen min er slakter og ganske rolig av seg. Plutselig ble det noe bråk rundt et gatehjørne, og vi så en mann liggende i gata. Jeg ble lettere skjelven, men kompisen min tok ansvar og fant ut at han var død. Var visstnok et knivstikk. Ganske dramatisk, forteller Mæland.
- Jeg synes det er viktig å være litt kjent på de plassene jeg tar med store reisefølger. Den største gruppen jeg har hatt ansvaret for, var på 400 stykker. Da gikk turen Portugal, og selv om vi var såpass mange så gikk det meste bra. Det virker nok ofte som jeg ikke har alt under kontroll, men grunnen til at jeg kan ta ting litt med ro når vi er på reise, er nettopp det at jeg har kontrollen, I hvert fall nesten kontroll, flirer reiselederen.
Country & Western
Rundt scenen på ranchen ligger verktøy og materialer. Store deler av bygningene har Mæland satt opp selv, men med god hjelp fra kamerater og ansatte. Huset der han og kona Siri bor har han også snekret litt på.
- Jeg fikk det bygget i 1990. Da vi nå i sommer skulle bygge på litt, så var det jo ikke en snekker å få tak i. Så da måtte jeg til pers selv. Så på litt snekrevideoer og prøvde meg fram. Fikk det til litt etter hvert. Og sånn er det jo med det meste her i livet. Det handler om å tørre og våge. Det er bare å prøve så fikser man det meste, mener Mæland og ser ut over området foran scenen hvor det skal bygges tak. Han har flere konserter på gang og har funnet ut at man må ha tak for at publikum skal kose seg.
- Det er kjekt å arrangere konserter. Men med store navn som Tanya Tucker og Bobby Bare er det alltid et spørsmål om det går rundt økonomisk. Heldigvis har jeg fått meg kontordame som hjelper meg å ha kontroll på ting. Den datamaskinen gjør jo ikke ting lettere, smiler Mæland.
- Alt ordner seg
Hvis alt går som det skal er Mæland tilbake fra en utenlandstur med firmaet Smedvig før Potetfestivalen. I så fall skal han til pers i kjerringbere-konkurransen. Mæland og potetgeneral Olaf Ausdal har nemlig en liten intern konkurranse gående.
- Jeg var med på å få i gang kjerringbere-konkurransen, og i år skal vi se om vi kan bære fem kvinnfolk på en gang. Jeg har faktisk trent litt, men da gjorde jeg nok noe feil. Fikk et lite kink i ryggen. Men det går nok over. Alt ordner seg, kommer det fra Mæland under hattebremmen.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -