Åsgeir Hesby streber mot det vakre. Det synes jærbuen å sette pris på. Etter hans første utstilling har han solgt for over 350 000 kroner, og de skal han bruke til å studere videre i Gøteborg.
Smilet til kunstneren Åsgeir Hesby ser ut som det har sitt opphav i en glede som strømmer gjennom hele kroppen hans. Kanskje ikke så rart når han med sin første utstilling har finansiert minst ett år til med videre kunststudier.
Trettiåringen fra Bryne har gjort seg visuelt bemerket ved sin insistering på å leve og kle seg som om han befant seg 130 år bakover i tid.
- Gjør du det for å få PR?
- Nei, langt derifra, slår Hesby ettertrykkelig fast, og fortsetter:
- Dette er den jeg er. Jeg har studert i Firenze i Italia, og det fikk meg til å bli oppglødd og begeistret for det forrige århundret. Jeg har mine idealer i det som blir betegnet som gullalderen i norsk malerkunst, altså 1880-årene.
- Hvorfor?
- Det ligger jo i ordet, ”gullalderen”, det var da kunsten var i sin fulle blomst. Det er fantastisk og berikende å se på maleriene fra den tiden. Det er noe du kan forholde deg til. Det er figurativt. I den tiden var formålet å forkynne skjønnheten, og den har veldig mye med velvære å gjøre.
- Ja, og det vil vi jo ha?
- Ja, det vil vi ha. Livet skal være en dans på roser. Eller skjønnheten er i hvert fall viktig. Se på naturen. Alt dreier seg om streben etter perfeksjon, og skjønnheten ligger på toppen av dette. Det er det jeg streber etter i håndverket, å bli flinkere og flinkere, og å leve opp til mine ideal, sier Hesby engasjert.
Figurativt og nostalgisk
Med over 350 tusen kroner innkassert på første utstilling, tyder mye på at Hesby så langt har lykkes i sin streben. Han var selv overrasket over resultatet.
- Jeg var en beskjeden optimist i forkant. Jeg har vært veldig tilbakeholden med å vise fram det jeg har gjort. Denne utstillingen har jeg forberedt i ti år. Det tar tid å lære et håndverk, og jeg er perfeksjonist av natur. Så jeg har hatt en tendens til å utsette utstillingen. Jeg har alltid tenkt at jeg kunne perfeksjonere meg ennå mer. Men så begynte jeg å tenke at jeg må jo starte en gang. Så falt det også litt sammen med at jeg begynte å tenke på mer utdanning. Til det trengte jeg penger. Derfor valgte jeg å ha utstillingen nå, sier Hesby.
- Det var ikke så dumt?
- Nei, det gikk over all forventning. Det har vært helt eventyrlig. Jeg sa at jeg var en forsiktig optimist, men jærbuen har jo alltid varmt omfavnet det gjenkjennelige og det håndterlige. Vi har en tradisjon for det figurative og det klassiske. Gjennom motivvalg så trekker jeg fram det gamle som vekker nostalgien i betrakteren. Det er noe som jærbuen ser ut til å glede seg over. Jeg har for eksempel flere motiv med originalen Pinnolav. I løpet av de dagene utstillingen var så fikk jeg høre mange historier om Pinnolav. Folk så maleriet og begynte å huske tilbake. De historiene har jeg grepet fatt i med tanke på framtidige motiv, sier han.
Tid og tålmodighet
- Tilbake til det med 1800-tallet. Var alt bedre den gang?
- Nei, alt var ikke bedre. I dag har vi jo funksjonalismen som gjør at alt er mye enklere. Men det har gått på bekostning av det estetiske. Før i tiden var ting mye mer gjennomført. Det var en større detaljrikdom. Det er det jeg har veldig kjært. Alt var utformet, detaljene på dørhåndtak og låser. Smijernet var finurlig og detaljert. Alt skapte en slags visuell orgasme når du så på det, sier Hesby og smiler.
- Du er åpenbart en romantiker?
- Ja, men samtidig så er det viktig for meg at det naturalistiske også kommer fram. I nasjonalromantikken ble jo ting forskjønnet, og det ble litt for pompøst. Det prøver jeg å holde litt på avstand. Jeg er opptatt av den tiden og det den tiden kan fortelle oss. Da må jeg trekke fram historiene om jærbonden som kaver og sliter for føden. Jeg er opptatt av at maleriene skal fortelle noe sannferdig. Noe som får folk i dag til å forså og gjerne få tilbake en slags…
Hesby tvinner litt i barten for å finne ordet.
- …respekt. Eller en slags ydmykhet overfor våre forfedre. Uten dem hadde ikke vi sittet her i dag. Det er essensielt med det jeg holder på med, at vi ikke må glemme forfedrene, slår han fast.
- Det er derfor jeg kreerer disse omgivelsene, sier han videre, og sikter til det viktorianske rommet vi sitter i. Veggene er fylt opp med klassiske bilder. På staffeliet står bildet han holder på med nå: Et selvportrett.
- I den tiden så var det ikke dette kjaset og maset og det hektiske livet. Alt skal skje så fort i dag, og på mange måter ser jeg det som en sykdom. Jeg tror folk levde mer før, og tok seg tid til ting. Det har du jo også med maleriet. Du må ha tålmodighet. Uten det kommer jeg ingen veg.
Skal studere portrett
- Har du klart å finansiere de videre studiene dine?
- Ja, og så har jeg betalt litt ned på den allerede store studiegjelden jeg har fra Italia. Jeg kunne ikke drømt om noe bedre. Jeg har fått vist fram hva jeg gjør, og samtidig har det gitt avkastning sånn at jeg kan studere mer og blir enda bedre.
- Fortell om de videre studiene.
- Jeg skal til Gøteborg. Der er det en skandinavisk avdeling av den samme skolen jeg var på i Italia. Direktøren der heter Joachim Ericson. Han er en utrolig dyktig kunstner innenfor den klassiske tradisjonen. Han har blant annet gått i lære hos Odd Nerdrum. Jeg hadde ham en kort periode som instruktør i Italia, og fikk et nært og godt forhold til ham. Han kan tilføre meg mye. Jeg tar sikte på et år foreløpig, så får vi se.
- Hva er det du skal videreutvikle?
- Tanken er å bli flinkere på portrett, og så kommer jeg nok til å male landskap på fritiden. Jeg vil også reise til forskjellige museum og kopiere.
- Kopiere? Det høres ikke så positivt ut…
- Det er vanlig å gjøre det. Du tar med et lerret og stiller deg opp og maler etter originalen. Det er veldig lærerikt. Du ser direksjonen på penselsstrøkene og valørene i fargene mye klarere, forklarer Hesby. Selv om han til høsten flyr til Gøteborg, betyr ikke det at han gir opp Fedraheimen som galleri.
- Jeg kommer til å ha permanent galleri her, og så tar vi studiereiser når anledningen byr seg.
Moderne kunst
- Hvilket forhold har du til moderne kunst?
Hesby ler. Vi tipper han har fått spørsmålet før.
- Hvorfor ler du?
- Jeg har et anstrengt forhold til moderne kunst.
- Hvorfor det?
- Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er vel at mange av de som driver med abstrakt, nonfigurativ konseptkunst gir betrakteren ansvaret å avgjøre hva dette skal være. Da har kunstneren mistet sin rolle som formidler. Jeg mener mye av dagens kunst i stor grad handler om ekshibisjonister som liker å provosere. Det er om å gjøre å provosere. For meg blir det bare helt banalt og meningsløst. Kunst handler ikke om det.
- For deg.
- Ja, for meg. Kunst skal være noe oppbyggende. Du som betrakter skal få en følelse av at det gir deg noe, at du blir løftet opp. Det er nok kaos i verden om ikke kunsten også skal dreie seg om det. Hvor forvirret skal vi bli? Derfor ser jeg viktigheten i å trekke fram verdier, skjønnheten og det vakre, avslutter Hesby.
Redaktør -