Farsslekta til Leif Kåre Lende er fra gardsbruk nummer 1 på Lende i Time kommune. - Jeg er nok ingen Hå-lende, nei, sier rektoren om den saken.
- Her på huset kaller de meg utenriksminister, mens studielederen er innenriksministeren.
Fakta
Leif Kåre Lende
Alder: 52
Sivilstand: Gift, tre døtre
Yrke: Rektor på Rogaland Høgskole
Nettverksbygger og friluftsmann
Rektor ved Rogaland Høgskole, Leif Kåre Lende, er stadig på farten for å pleie skolens internasjonale samarbeidspartnere. Men aller best har Lende det når han er til fjells på hytta.
- Familien har hytte like ved Gravann oppfor Sinnes. Om vinteren, når snøen har lagt seg, er det fantastisk å ta turen innover Endehei. Der er det få løyper og få folk. Et nydelig sted, sier Lende og kikker ut fra kontorvinduet. Der ute skinner sola og himmelen er blå, blå og atter blå. Det virker som om rektoren mye heller skulle vært utendørs denne fantastiske høstdagen, men til det ligger det for mye arbeid på kontorpulten. Skolen på Nærland er på jakt etter nye lokaler, og det nærmer seg dagen da skolens styre skal ta stilling til hvor de skal flytte.
- Det er jo fint her på Nærland, men vi ligger litt utenfor allfarvei. Undervisningen må legges opp etter de få bussene som går. Enkelte studenter må kjøpe seg bil for å komme seg hit. Man kan vel si det slik at det er lenger fra Stavanger til Nærland enn det er fra Nærland til Stavanger. Vi må nok flytte på virksomheten vår, ja, smiler Lende nesten vemodig.
Best som liten
Skolen han leder har vært i drift siden 1969, og har siden den gang utdannet vernepleiere. I dag er ergoterapi også en del av skolens studieprogram, og pågangen etter studieplass er stor hvert eneste år. Opp gjennom årene har Rogaland Høgskole fått et meget solid rykte.
- Vi er en liten høgskole. Størrelsen er et pluss. Vi mener det er en fordel med nær kontakt mellom studenter, lærere og administrasjon, sier Lende, og fortsetter:
- Rogaland Høgskole har i mange år hatt et aktivt forhold til internasjonalt arbeid. Helt fra oppstarten har internasjonalt perspektiv vært en viktig del av høgskolens virke. En viktig del av min jobb er å holde kontakt med våre internasjonale samarbeidspartnere slik at våre studenter kan nyte godt av ekspertise fra store deler av verden. Så det er en del reisevirksomhet. Her på huset kaller de meg utenriksminister, mens studielederen er innenriksministeren, humrer rektoren. All reisevirksomheten har bidratt sterkt til å skaffe skolen en posisjon i solide utdanningsnettverk. Studenter kan i dag legge deler av sine studium til land som USA, Brasil, Danmark og flere.
Mattefreak
Lenden sjøl begynte sin akademiske skolegang som lærerstudent ved det som den gang het oljefaglinja på Distriktshøgskolen i Stavanger. Det falt ikke helt i smak, Stavanger lærerskole ble neste stopp. Her tok kan etter hvert hovedfag i kristendomskunnskap og oppnådde lektorgrad. Samtidig hadde han utviklet en voksen interesse for matematikk. Og matematikkinteressen førte videre til en fascinasjon for data. Men på begynnelsen av 1980-tallet var det slette muligheter til å dyrke en interessen for binære koder.
- En kompis hadde fått tak i en maskin som het Sinclair. Den kunne vi programmere til å utføre svært enkle regneoperasjoner. Småtterier nå, men den gang var det svært. Da jeg senere begynte som lærer på Time ungdomsskule, maste jeg for å få en datamaskin til skolen. Og det fikk vi, selv om vi fremdeles snakker tidlig 80-tall. Siden den gang har datainteressen bare vokst. Programmering er det nærmeste jeg kommer en hobby. Noen driver med kryssord, jeg har dataprogrammeringen. Og jeg medgir at det nok er en litt rar greie, sier Lende underfundig og smiler underfundig i sitt velfriserte skjegg.
Nettverk for fred
Etter Time ungdomsskule, ble det jobb i Gjesdal kommune. 50 prosent som flyktningkonsulent og 50 prosent som pedagogisk rådgiver.
- Jobben som flyktningkonsulent er kanskje den stillingen hvor jeg har opplevd størst personlig utvikling. Dette var i tiden da Gjesdal begynte å ta i mot flyktninger, nærmere bestemt i 1986. Dette var lærerike dager. Det var kanskje der jeg først virkelig forsto viktigheten av å være åpne for andre kulturer, og hvor viktig det er å samarbeide på tvers av landegrenser. Så da jeg begynte som rektor her på Nærland i 1996, var det med en svært bevist tanke om å bygge nettverk med skoler i andre land. Utveksling av kunnskap og kommunikasjon er elementært for å forebygge konflikter. Kan vi bidra til fredsarbeid med vår virksomhet, er jeg en glad mann, sier Lende.
Friår
Neste skoleår blir et spesielt år for Leif Låre. Da skal han nemlg ha forskningsfri. Et år med dypdykk i teorier og læresetninger. Og temaet er relativt abstrakt og vanskelig å få fatt på. En foreløpig problemstilling lyder noe slikt som ”religion som faktor i beslutningsprosesser”. Eller noe i den duren.
- He, he. Det er ikke gjort så mye på dette feltet, og det er nok en del nye stier som må gås. Det er ikke rasjonell beslutningsteori som i ledelse- eller organisasjonslære, så det er kanskje ikke så enkelt å koke ned til en enkel problemstilling. Men uansett så blir det spennende med et år satt av til forskning. Jeg har kontakt med en amerikansk hjerneforsker som jeg kanskje skal jobbe mer med. Vi får se hva som skjer, forteller Lende.
Venter på vinteren
Men før forskningsfri skal nok familiefaren dra med seg sin kone og tre døtre til fjells igjen. Og kanskje blir det også en utenlandsferie. Denne sommeren var de i Italia, og omstendighetene ville det slik at de ble boende på en gammel skysstasjon fire mil nord for Roma.
- Vi bodde hos en gammel arktitekt og hans kone. Sammen hadde de restaurert skysstasjonen helt slik den var i riktig gamle dager. Det var nesten som om vi ventet på at hestene skulle komme stormende inn på gårdsplassen. Et nydelig sted. Men det er da lite som slår den norske naturen. Vi prøver alltid å ta en sommertur fra hytte til hytte oppe i fjellheimen, og om vinteren må vi som sagt opp til Sirdal og gå på ski. Det er det beste i verden, sier Lende og drømmer seg ut av vinduet igjen.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -